Wendy og Richard Pini tok en stor sjanse når de bestemte seg for å gi ut Elfquest på eget forlag, WaRP Graphics, tilbake i 1978. WaRP ble dannet året før og ekteparet lånte seg til fant for å ha råd til å starte det. De eneste to seriene jeg vet om fra denne tiden som ble gitt ut på eget forlag var Dave Sim / Cerebus / Aardvark Anaheim og Jack Katz / First Kingdom / Bud Plant, Inc. Sstnevnte ikke på eget forlag, men et av de første forsøkene på å lage en lang og sammenhengende historie utenfor de store forlagene. Serien kom for øvrig i 24 magasinstore hefter og av en eller merkelig grunn har jeg ¾ av dem. En blanding av science fiction og gresk mytologi som gir en svulstig og nesten uleselig historie. En av grunnene til at serien nådde et publikum var den høye hyppigheten av barmfagre og toppløse kvinner.
Elfquest debuterte i 1978 og ble etter hvert en av de største suksessene i amerikanske alternative serier (Teenage Mutant Ninja Turtles er vel den eneste større suksessen som rinner meg i hu). I 1985 blir serien gjenutgitt i farger på Marvel Comics imprint(fremdeles ikke funnet noe godt norsk ord) Epic og hvor ekteparet ikke måtte gi fra seg noen rettigheter til serien. Der var den i godt selskap sammen med bl.a. Sergio Aragones` Groo, J.M. DeMatteis` Moonshadow, de første engelspråklige utgavene av albumene til Moebius og Howard Chaykin/Mike Mignola adapsjonen av Fritz Leiber`s Fafhrd and the Grey Mouser. 
I 1985 var den eneste andre kvinnelige serieskaperen jeg ble presentert for danske Sussi Bech og hennes album Zainab. Litt over et år senere leste jeg Annie Goetzinger (Ad egne vejer og Pigen fra ærelegionen) for første gang. Tilbake i 1985 fikk Bokklubben Nye Bøker det for seg å gjøre noe helt nytt. De ga ut en tegneseriebok og dette første forsøket samlet de fem første heftene i Elfquest. Og jeg var smart nok til å kjøpe den. Jeg har nevnt det tidligere at jeg hadde lest de første sidene i Fantomet nr. 8 1984, men å få så mye av serien presentert på en gang var for å si det med Mae West, for mye av det gode kan være helt herlig. Det var en sann svir og det eneste aberet var at ingenting skjedde etter dette. Jeg husker ikke når Semic begynte å gi ut serien, men det tok en god tid. For min del somlet jeg flere år før jeg fikk tak i de tre neste samlingene som skulle avslutte serien. Da var en kommet til nr. 20. Jeg fulgte serien frem til og med nr. 38 og da var jeg godt litt i metning. 
Nå har jeg ikke fortalt noe som helst av handlingen og jeg må si at jeg vegrer meg litt for å telegramrepetere en så omfattende historie. Gjennom årene har jeg lest masse fantasy og jeg har alltid funnet Elfquest en av de historiene som er minst plaget de vanligste klisjeene innenfor fantasysjangeren. Wendy Pini`s tegninger er glimrende og Elfquest har alltid vært en av de seriene jeg tenkte på når startet med denne bloggen. Og jeg ser ikke noen som helst grunn til å røpe noe av det som skjer i denne historien. En historie som vil forbløffe, bergta og røre ved enhver ny og oppegående leser. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar