Siden det er Free Comic Book Day.....

Anne McCaffrey er, og helst var, en av mine favoritter når det gjelder fantasy. Hun er også en framifrå science fiction forfatter. Hennes serie The Dragonriders of Pern, som nå har blitt ennå mer uoversiktlig og mye lengre, siden hun nå også skriver bøker sammen med sønnen Todd, er en blanding av flere sjangre. Science fiction delen består av at planeten Pern er befolket med kolonister fra vår planet. Fantasy-elementet er de telepatiske dragene og da er det hele moderert med en riktig dose romantikk. Hennes mest kjente science fiction roman er vel The Crystal Singer fra 1982. Denne har også gått hen og blitt en serie på, til nå, tre bøker. Opprinnelig var det fire noveller som ble forlenget og utgitt som en bok. Prince har en sang på albumet Graffiti Bridge med tittelen ”Joy in Repetition” og den kan godt brukes her, med en litt annen mening enn originalen. Dette fordi dette innlegget omhandler mange av de samme temaene som det foregående innlegget og at gleden ved å gjenta seg selv kanskje er i ferd med å ta overhånd. Vel, jeg strever videre med at det bare skal bli sånn nesten. Så skulle neste spørsmål ha blitt : Hva har dette med tegneserier å gjøre ? For å gjøre en kort historie mye lengre er jeg nødt til å starte med noe som ligger langt tilbake i tid. I 1980 og 1981 ga Semic forlag ut seks hefter i serien 1999. Warren Publishing hadde en science fiction tegneserieantologi fra 1978 til konkursen i 1983, som først het 1984, men som av forståelige grunner snart skiftet navn til 1994. Det har for øvrig ingenting med 1999 å gjøre, bare en unødvendig tilleggsopplysning. Det har heller ikke albumet fra 1982 til tidligere nevnte Prince. I 1999 hadde en veldig dårlig tegnede sci fi serier. Det en og hadde var disse ekstremt frysetørrede versjonene av historier opprinnelig utgitt i bokform. En av disse var den første novellen i det som ble The Crystal Singer. Også den mediokert tegnet, men en var ikke så godt vant på den tiden og få se tegneserieversjoner av ”seriøse” forfattere. Jeg synes å huske at noveller av Isaac Asimov og Ray Bradbury ble utsatt for lignende behandling. I 1991 ga Eclipse ut tre hefter i prestige format av McCaffrey`s første bok i The Dragonriders of Pern serien, Dragonflight(odså den basert på to tidligere noveller) fra 1968. Forlaget hadde nok ment å utgi hele den første triologien(biblioteket har denne i en samlet utgave og den anbefales på det varmeste), men var på denne tiden travelt opptatt med å gå konkurs. Tegneren av denne adapsjonen var Lela Dowling ( http://www.leladowling.com/ ). Hun hadde tidligere samarbeidet med Steve Gallaci(en av bidragsyterne til Critters og nevnt tidligere)på serien Fusion. Etter dette har hun konsentrert seg mest om bokillustrasjoner. På de to første var rentegneren Fred von Tobel og han vet jeg ingenting om, men på den tredje var det Cindy Martin. Hun er kanskje mest kjent for å ha tegnet Marvel`s utgave av Star Wars på 80-tallet. Hun var også en av de første kvinnene som gjorde seg gjeldende innenfor amerikanske mainstream-serier. Også har hun jobbet for de fleste forlagene jeg kan komme på. Når det kommer til selve serien så er den helt tro mot boken. Tegningene er helt greie(jeg hater i grunnen det uttrykket), men det kan virke som om Dowling har vært litt for ambisiøs og at talentet hennes ikke helt strekker til. Også er hennes drager altfor mye krypdyraktige. Nå har jeg ikke vært i stand til finne sider fra serien og alle vet at Scanners er en film regissert av David Cronenberg. På tross av dette er Dragonflight en serie jeg vil anbefale. Harper Collins har utgitt den samlede utgaven og den skulle ennå være å skaffe. Det var jo Smaug som var helten i Hobbiten og en kan aldri få lest for mye om drager.