Et altfor langt innlegg om en serie som fortjener mye bedre

En serie jeg nevnt ved flere anledninger i bloggen er Claude Auclair ( 01.05. 1943 – 20.01. 1990) og hans albumserie om Simon fra floden. Det kom ni album i denne serien og på de fire siste var Alain Riondet medforfatter. Auclair hadde tidligere laget lignende historier hvor helten het Jason Muller og var til forveksling lik Simon. Dette er nok et eksempel på fransk / belgiske tegneserieskaperes fremtidsoptimisme på sytti og åttitallet. Titlene på disse albumene er :

1. Kentaurenes klan
2. Slavenes by
3. Pilegrimene
4. Mailis
5. By nr.3
1976-78

6. Vekkeren
7. Ogams veier
8. Havari 1
9. Havari 2

1988-89

En gjennomgang av disse vil bli den tabloide tabloidversjonen og ergo ikke altfor grundig. Det store kollapsen har inntruffet, delvis grunnet mangelen på olje og andre energikilder, og andre konflikter som har ført til en splittelse mellom gammel sivilisasjon (de militære) og størstedelen av befolkningen som har vendt det moderne ryggen og søkt tilbake til et enklere levesett i pakt med naturen. Simon er født og oppvokst i en av byene de militære ennå kontrollerer. Han klarer å flykte, men blir senere tatt til fange av nomadestammen Kentaurenes klan. Her lærer han å sette pris på denne enkle levemåten. Han finner kjærligheten og de militære finner stammen. I neste album er de overlevende fra Kentaurenes klan tatt til fange og gjort til slaver i et av de enorme industriområdene Byene har tatt i bruk for å kunne foredle råstoffer, som igjen vil bli brukt i deres våpenindustri. Simon tar del i en plan for å befri restene av Kentaurenes klan.
I album nr.3 er Simon igjen på vandring og støter på en gruppe omflakkende håndverkere. Slike grupper var vanlige i middelalderen og lik det deres likemenn fra middelalderen kunne ha gjort, er gruppen Simon møter på vei for å se Den Svarte Madonna (en før-kristen gudinne som fikk plass i katolisismen allerede i løpet av de første århundrene). De treffer til og med en levende utgave av henne. Album nr. 4 blir et trekantdrama mellom Mailis, hennes unge datter og den ikke uattraktive fremmede Simon. En annen del av handlingen er atomkraftens viderverdigheter. Det femte albumet var og ment å være det siste. Simon har nå funnet sin utkårede og sammen reiser de tilbake til den byen Simon opprinnelig flyktet fra. Grunnen til dette er å ødelegge planene for et nytt og avansert våpen Simons far var med å utvikle. En får i dette albumet se at det å bo i selve byen og det å bo rundt er to vidt forskjellige ting. De som ikke har fått slippe inn i selve byen lever et liv preget av vold, kaos og den sterkestes rett.

Albumene 6 og 7 bærer preg av at Riondet har overbevist Auclair om at New Age ganget med, såkalte, gamle historiske ideer ville bli bra tegneserier. Skal jeg mene noe er det at Auclair har blitt en bedre tegner i løpet av de ti årene siden siden album nr. 5. I de to siste albumene kommer Simon og familien (han har fått en sønn og en datter) til et område hvor fiskerier er viktigste næringsvei. Alt er drevet kollektivt og Simon får jobb på en av båtene. Handlingen er fylt med intriger, rivalisering, lovprisning av den kollektive tanken og pussig nok en storm. Her ender serien om Simon og en bør unne seg gleden det er å lese denne moderne klassikeren.

Andre serier av Auclair på norsk er, foruten historien om Jason Muller i Tempo, westernserien Grizzly utgitt i Colt og De overlevende på Arrokoya utgitt både i Tempo og Serie Spesial. Andre album er Flammetreets blod. En sann historie basert på den fargede Albon og hans opprør mot sin hvite herre på Martinique i 1940-årene. Og hans tilværelse som fredløs. Og til slutt var det albumet Bran Ruz. Denne baserer seg på bretonske sagn og bretonsk historie og hvor vi følger den legendariske helten Bran Ruz liv og hans innbitte motstand mot invaderende barbarer. Disse to albumene var ment å være en del av en triologi, men Auclair døde før han fikk fullført det tredje og siste, som ble gjort ferdig av Jacques Tardi og Jean-Claude Mezieres.