søndag 24. oktober 2010

Hvordan karrierer har det med å ikke alltid være i vater

Det har blitt skrevet en del om tegnere i det siste og siden jeg nå har en slags ferie tenkte jeg å skrive litt til. Britiske Barry Windsor-Smith har jeg skrevet om tidligere. Da var det om hans tid som Conan tegner på tidlig 70-tall og hans definitive comeback med Wolverine : Weapon X i 1991. Første gang jeg la merke til BWS var i Swords of Cerebus nr. 5(utgitt 1983) som jeg kom over i 1986. Her hadde BWS tegnet både forside og bakside og en kort Cerebus historie. Swords of var en serie hvor Dave Sim trykket opp de første heftene i serien. Dette var før han kom på telefonkatalogmetoden. Her skriver han varmt om BWS, men en får også inntrykk av at Sim forteller oss at han har vært innesperret på et avsidesliggende mentalsykehus i flere år og bare nylig blitt friskmeldt. Han hadde derimot prøvd seg som en mer seriøs kunstner og hatt en viss suksess med det. I 1991 begynner BWS å jobbe for forlaget Valiant. De hadde i løpet av kort tid rukket å bli det tredje største forlaget i USA bak Marvel og DC. Kombinasjonen av å ta Gold Key Comics 60-talls superhelter og oppdatere dem samtidig med at tidligere sjefsredaktør i Marvel, Jim Shooter, hadde overoppsynet var en vinnende kombinasjon. Forlaget skapte også noen egne superhelter og en av disse titlene var Archer and Armstrong. Serien ble skapt av Shooter og BWS i fellesskap og BWS tegnet og skrev en rekke av de 15 første heftene. Jeg har en del av disse og har lest dem, men selv om tegningene er glimrende er serien ellers, som det meste av det som ble gitt ut av Valiant, nesten som papp å regne. Valiant ble kjøpt opp av Acclaim, som ga ut noen av seriene i et par år, og etterpå gjorde flere av dem om til computerspill.Det ble 1993 og BWS kom på kant med ledelsen i Valiant. Dette fordi de innførte det samme work for hire prinsippet(hvor en får betalt en engangs sum for jobben og må siden frasi seg enhver rettighet til det en har gjort og får minimale fremtidige royalties) som han hadde opponert mot hos Marvel tidligere. Shooter hadde forlatt forlaget litt tidligere, men i stedet for å følge ham til hans nystartede Defiant Comics gikk BWS til Malibu Comics. Noe som skulle vise seg og ikke bli det avgjørende sjakktrekket i hans karriere. Han ble en del av Malibu`s Ultraverse satsing, som vil si et univers hvor en rekke forskjellige karakterer(i dette tilfellet mennesker med superkrefter eller ultras) bebor det samme universet og hvor mulighetene for crossovere i aller høyeste grad var til stede. Skaperen av dette universet var Chris Ulm og BWS samarbeidet med ham om å skape Rune. Hvor Archer and Armstrong var papp ble Rune uforståelig. Ikke på et intellektuelt plan, men snarere hvorfor det var nødvendig å fortelle denne historien. Rune er en menneskelignende gudelignende/demonaktig alien og vampyr med tørst for menneskeblod. Noe en ville kunne sette alvorlige spørsmålstegn med hvis en da ikke hadde lest Vampirella tidligere. Han er ond, ond og når han får tenkt seg om enda ondere. Det kom 10 hefter i denne serien, volume 1, og BWS tegnet brorparten. Når Marvel kjøpte Malibu i 1994 lot de The Silver Surfer møte Rune og igjen var det vår helt som tegnet. Det er mye jeg kunne ha skrevet om Malibu Comics og de tilhørende Aircel Comics og Eternity Comics. Også Malibu`s svar på Marvel`s Epic og DC`s Vertigo, Bravura, må nevnes senere. Forhåpentligvis vil jeg få skrevet noe om det om litt lengre enn en stund. Lenge før jeg leste noen av Malibu`s serier hadde jeg lenge vært klar over navnet. Dette fordi når Image Comics ble en realitet i 1992 så inngikk de en distribusjonsavtale med Malibu. Noe som varte frem til 1993. Så vår mann gikk fra Malibu til Image Comics. Her startet han å arbeide for Jim Lee og hans Wildstorm. Året var 1995 og Lee hadde beordret en crossover blant titlene hos Wildstorm. BWS tegnet introduksjonen til det som ble Wildstorm Rising, og tegnet også coverene til de fleste andre i denne 10 hefters happeningen. Ferden frem hit kan synes å ha vært en botsgang for BWS. Først med det at han gikk tilbake til Marvel, som han forlot i protest år i forveien, så var det Valiant(det er de som virkelig liker Armstrong and Archer), Malibu og så ende opp med work for hire hos gnøttegnomen(sammenlignet med BWS som han muligens har latt seg inspirere av)Jim Lee. I følge folketroen tilbrakte Maria Magdalena årtier i ørkenen, hvor hun kun fikk i seg morgendugg, i forberedelse til det store bryllupet i himmelen. Så stor belønning var ikke BWS til del. Hans ble Barry Windsor-Smith : Storyteller. Utgitt på Dark Horse Comics fra 1995 og i A3 format. En antologi med tre forskjellige historier og hvor hver enkelt av disse ville få innvirkning på de andre. Her hadde BWS fullstendig kunstnerisk frihet og benyttet den når det kom til både tekst og tegning. Den første av disse historiene var the Young Gods. Hans hyllest til det de fleste regner som den største amerikanske tegneserietegneren gjennom tidene, Jack Kirby. Han var den som skapte The New Gods for DC i 1971 og hvor forlaget ennå finner måter å utnytte dette på det groveste snart 30 år senere. The Paradox Man er om en tidsreisende hvis første oppdagelse er at slike reiser vil medføre paradokser. Den siste og mest umiddelbart underholdende av fortellingene, Freebooters, er om en Conan som ikke lyktes med å bli konge, men som isteden måtte ta til takke med å ende opp som en middelaldrende vertshusinnehaver. Jeg kjøpte denne serien når den kom og ble rimelig skuffet når det viste seg at nr. 9 ble siste utgivelse. Siden da har det vært stille rundt BWS med unntak av utgivelsen av både Young Gods og Freebooters i samlede utgaver på Fantagraphics. De har og utgitt Adastra in Africa med en av de yngre gudene i hovedrollen(egentlig ment å være tredje og siste del i Uncanny X-Men serien Lifedeath). Er det ikke slik at en heier med de en liker og når det ikke går slik en skulle ønsket det får en heve røsten og heie mer. Det må være lov å håpe at BWS nok en gang kan komme tilbake å vise tegneserieverdenen og nerdene hvordan det skal gjøres. En snakker om en storhet som i sin tid var blant adelen innenfor amerikansk tegneserieindustri. Der han delte studio med Jeff(Jeffrey Catherine, at han var en kvinne hadde jeg aldri trodd og nå ble jeg konfrontert med bevisene)Jones(Idyl, I`m Age), Michael W Kaluta(The Shadow, Starstruck, Madame Xanadu) og Berni Wrightson(Swamp Thing, Creepshow og Mary Shelley`s Frankenstein). Og han har ennå en plass blant de virkelige store.

2 kommentarer:

Jo sa...

Selv om alle de fire som utgjorde "The Studio" på 70-tallet var strålende tegnere, kan det vel være liten tvil om at det var BWS som var den største stjernen i tegneseriemiljøet. Det er synd at et så stort talent har blitt sløst bort på så mange dårlige manus.

Den av de fire som har gjort det best i seriemediet etter at The Studio ble oppløst er vel Wrightson, selv om også hans bidrag på tegneseriefronten har vært sporadiske.

At du ikke trodde Jeff Jones er en kvinne er kanskje ikke så rart. Han/hun gjennomgikk en kjønnsskiftreoperasjon på 1990-tallet.

Også Arn Saba, som laget Neil the Horse på 80-tallet, har skiftet kjønn og heter nå Katherine Collins.

l.g. sa...

Det lille jeg har lest av Neil the Horse gir meg allikevel en pekepinn om at Arn Saba gjerne følte en viss forvirring om det meste, men for Jones å gjøre det i så voksen alder høres dramatisk ut. Videre virker det som om det ikke bare hadde positive konsekvenser med nervøst sammenbrudd og personlig konkurs.