Noe helt sikkert

For lenge siden, når jeg ikke var så gammel som jeg er i dag, var det ikke slik at det norske seriemarkedet var oversvømmet av kvalitetsserier. Herregud, jeg leste Fantomet på denne tiden (Sølvpilen var et nettopp tilbakelagt fenomen)! Det skulle vel si noe om hvor desperat jeg var. Det er i slike knappe tider at en vet å sette pris på kvalitet. En av disse seriene var Frank Robbins(1917-1994) og hans avisstripeserie Johnny Hazard. I seriehistorien kommer denne serien gjerne litt i skyggen av Milton Caniff`s Steve Canyon, men her hjemme er Caniff blitt så godt som oversett. Selv om Agent X-9 fra og med nr. 8 1986 ga ut serien og kronologisk fra starten i 1947 til langt utpå 50-tallet fra nr. 6 1987(Det kom også en samling i Egmonts Klassikerserie i 2005). Johnny Hazard derimot har vært utgitt kontinuerlig i de siste førti årene, minst. Nå for tiden dukker han opp i Agent X-9. Den har vært biserie i et utall forskjellige titler, har kommet i flere pocketbokformat og i 1983 og 1986 ga Se-Forlaget i Stavanger ut 2 album i farger, Kjempeøglenes øy og De skipbrudne i Saragossahavet.
Grunnen til at jeg kom på å skrive om Johnny Hazard var at jeg fant Frank Robbins : Johnny Hazard i Egmonts Klassikerserie i en av bibliotekshyllene(den stod plassert feil). Med et innholdsrikt forord av Haakon W Isachsen og med eksempler på striper fra starten i 1944 til Robbins pensjonerte den i 1977. Noe som er ganske pussig er at stripene fra 1944 minner påfallende på Steve Canyon, bare tre år tidligere. Begge er flyvere under krigen og begge verver seg igjen senere i hver sin serie. Johnny Hazard blir også en slags James Bond når han senere begynner å jobbe for en global etterretningsorganisasjon og blir en av demokratiets hemmelige beskyttere. Dette er noe av det som gjør Johnny Hazard til en mer underholdende serie. At det er en action/eventyrserie og hvor det mørkeblå politiske hos Caniff er tonet helt ned, nesten, hos Robbins. Det som alltid har fascinert meg med Johnny Hazard er måten Robbins tegnet den på. Med en strek som ble helt ulikt alt annet og hvor han alltid husket at vakre kvinner måtte ha en sentral plass i historien. Allikevel blir det viktigste at Johnny Hazard alltid har vært en serie det har vært lett å lese. Hvor tegninger og historie smelter sammen og hvor en som leser bare kan fryde seg over hvor godt det hele fungerer. Når det kommer til Frank Robbins har han også gjort så mye annet at han fortjener minst et innlegg til.