fredag 22. oktober 2010
Det annet kjønn ved flere av dem
Det som i de siste årene har blitt mer og mer vanlig er at tegneserier blir film. Før det var trenden at film gjerne ble tegneserier. Noe som er sjeldent i denne sammenhengen er at tegnefilm blir tegneserie for så å bli film. Æon Flux hadde sin debut på MTV i USA i 1991. Den ble siden vist på forskjellige tv kanaler verden rundt, deriblant NRK 2. Den var en forvirrende historie om den fremtidige og meget hemmelige agenten Æon Flux og hennes mange spionasjeoppdrag i nabostaten Bregna. Her konfronteres hun gang på gang med sin erkefiende og part time lover Trevor Goodchild. Serien var skapt av Peter Chung og det kom i alt 16 episoder av serien. I 1995 ga Dark Horse Comics ut den grafiske romanen Æon Flux: the Herodotus File hvor en fikk utfyllende bakgrunnsinformasjon om hovedpersonen. I 2005 kom det så en firehefters miniserie. Dette var selvfølgelig ikke tilfeldig siden spillefilmen kom dette året. Hovedrollen hadde Charlize Theron. Hun hadde året før vunnet Oscar for sin rolle i Monster(2003) og må ha funnet ut at tiden var inne for at karrieren foretok et selvmorderisk svalestup. Filmen var en katastrofe og en må ha lov å håpe at hun fikk godt betalt. Vel, jeg har sett filmen, tv-serien virket som om jeg alltid så samme episode om igjen og tegneseriene har jeg bare så vidt sett. En som hadde gått foran og vist vei var Halle Berry. Hun vant Oscar i rollen som Leticia Musgrove i den glimrende Monster`s Ball(2001) Og etter å ha spilt Storm i de to første X-Men filmene tok hun på seg oppgaven som Catwoman i 2004. Det er vanskelig å vurdere hva som var det mest forferdelige med denne filmen. Var det det urusle manuset, Sharon Stone`s over the top og allikevel langt under pari rolletolkning som sjefsskurken eller det ufattelig latterlige kostymet Halle Berry ikledde seg når hun ble Catwoman. Høye hæler, bar mage, åletrange spandexbukser og en overdimensjonert maske med ører er det mest praktiske når en skal bli superhelt ? Hvorfor kunne ikke regissørene ha plukket opp noen tips fra Michelle Pfeiffer`s Catwoman i Tim Burton`s Batman Returns. I stedet for å videreføre arven fra Julie Newmar, Eartha Kitt og Lee Meriwether fra den umorsomme 60-talls tv-serien hvor Adam West dessekrerte Batman. Om det har noe med saken å gjøre at begge disse Oscar vinnerne hadde spilt i filmer med Monster i tittelen vites ikke. Seriefiguren Catwoman er kanskje det eneste faste feminine innslaget i Batman mytoset siden hennes entre i Batman nr. 1 våren 1940(en kan kanskje nevne hans drepte mor?). Som en uovertruffen innbruddstyv har hun kjempet og flørtet med Batman i 70 år. Kanskje litt underlegen når det kom til konfrontasjonene p.g.a. kjønn i begynnelsen(hva har man kvinnelist for), men mer og mer likeverdig etter som årene gikk. Hennes sivile identitet er Selina Kyle og som henne har hun da også rukket å støte på Bruce Wayne en rekke ganger. Nå skal ikke jeg prøve å oppsummere Catwoman`s 70 år lange karriere her, men bare nevne noen serier som faktisk har gjort litt inntrykk. Hvis en husker tilbake til Batman : Year One(87) av Frank Miller / David Mazzuchelli treffer en på en annerledes Selina Kyle. Hun bor i et strøk hvor prostituerte er i flertall. Hun kan visstnok være en av dem, om men litt høyere på ”rangstigen”. Hennes møte med Bruce Wayne/Batman blir sjelssettende og hun starter sin karriere som innbruddstyv. Senere tar forfatteren Mindy Newell(hadde fra før skrevet den samtidige månedlige Catwoman serien)utgangspunkt i dette og skriver den firehefters miniserien Catwoman : Her Sister`s Keeper (samlet utgave kom i 1991). Her forteller hun videre om Catwoman`s eskapader, den barneprostituerte Holly, om den yngre søsteren og hennes problemer med det kriminelle miljøet og hvordan Catwoman omskapes fra å være en forbryter til en vigilante med noe edlere motiver. Serien var tegnet av J J Birch og rentegnet av Michael Bair. Fortellermessig ligger denne tett opp til Year One, men kvaliteten blir ikke helt den samme. Det sagt er dette en serie som er veldig ulikt det meste utgitt i DC sitt superunivers. Mer realistisk og råere og den finner seg meget godt til rette blant de andre seriene av denne typen DC ga ut på denne tiden. Foruten Year One så er det naturlig å nevne Mike Grell`s The Longbow Hunters som eksempel. Den andre serien jeg tenkte på var den månedlige Catwoman serien som ble startet i 1993. Med en rekke forskjellige forfattere og det hele varte 94 nummer. Det som var spesielt her var at tegneren, Jim Balent, var med og jobbet på serien fra begynnelse til slutt og han tegner bare en utrolig vakker Catwoman. I forbindelse med Batman Returns kom The Best Batman Stories Ever Told Vol. 2. Her fikk en historisk gjennomgang av historier med Catwoman og The Penguin fra begynnelsen og frem til da. Nå leste jeg nettopp at begge disse er ment å dukke opp i Christopher Nolan`s nye Batman film som kommer i 2012. Så interessen for Catwoman synes ikke å bli mindre på tross av Halle Berry`s heroiske forsøk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar