12. liste over nyinnkjøpte tegneserier

Dave Sim : Cerebus : Flight

Dave Sim : Cerebus : Minds

Don Rosa : The Don Rosa Archives I : The Pertwillaby Papers

Don Rosa : The Don Rosa Archives II : The Adventures of Captain Kentucky

Bernard Werber / Alain Mournier : Exit 1 : Organisationen

Bernard Werber / Alain Mournier : Exit 2 : Kreds nummer to

Bernard Werber / Alain Mournier : Exit 3 : Så længe man lever

Howard Zinn / Konopacki, Buhle : A People`s History of American Empire

Denise Mina / Leonardo Manco / Hellblazer : Empathy is the Enemy

Ted McKeever : Metropol The Complete Series

John Ostrander / Timothy Truman : The Legend of Grimjack Vol 2

John Ney Rieber / Amaro, Gross : Books of Magic : Bindings

Tor Ærlig : Mare Frigoris

Mysterier med hvitt

Det er ikke enkelt å være mer enn halvgammel, i dårlig form og bleikfeit i denne ulidelige varmen vi plages med nå. Jeg er ikke veldig begeistret for vinteren, men akkurat nå tenker jeg lengselsfullt på snø, is og frostbitt. En leilighet umulig å varme og behovet for ulltepper. Fra det og til dagens to tegneserier er det ikke veldig langt, litt søkt, men hvem bryr seg ?

Oni Press er et amerikansk tegneserieforlag startet i 1997 av Joe Nozemack og, til da redaktør i Dark Horse Comics, Bob Schreck. Schreck gikk siden til DC Comics hvor han var sjefsredaktør for Batman-titlene frem til 2009. Vel, Oni Press ga i 1998 ut miniserien Whiteout og i 2000 kom oppfølgeren Whiteout : Melt. Begge var skrevet av Greg Rucka og tegnet av Steve Lieber. Handlingen i begge er lagt til Antarktis, derav navnet Whiteout som beskriver det som skjer under en snøstorm, og hovedpersonen er U. S. Marshall Carrie Stetko. Hun har blitt forvist til denne stillingen etter å ha kommet på kant med ledelsen i FBI og har det motsatte problemet jeg har, nemlig at hun lengter tilbake til varmen. Stetko holder til på den amerikanske basen McMurdo Station.

I den første serien begås det mord som hun må etterforske og hun unngår så vidt å bli et av ofrene. Flere blir tatt av dage og etterforskningen fører henne til flere av de amerikanske basene. Oppfølgeren handler mer om internasjonal politikk med røtter tilbake til den kalde krigen. En russisk base blir ødelagt og ulovlige våpen blir stjålet. Antarktis skal i følge internasjonale avtaler være uten militære våpen, noe som og er tilfelle for Svalbard. Stetko blir tilkalt og sammen med en russisk etterretnings agent tar hun opp forfølgelsen av gjerningsmennene over den antarktiske innlandsisen.Greg Rucka har siden midten av nittitallet markert seg som en av de viktigste nye amerikanske tegneserieforfatterne. Både hos Marvel DC Comics har han etter hvert skrevet en rekke av de viktigste titlene. ( Wolverine, Wonder Woman og Gotham Central ). Biblioteket har og de to første bøkene i serien Queen & Country Rucka utga på Oni. Steve Lieber har tegnet serier siden han gikk ut at av Joe Kubert School of Cartooning and Graphic Art i 1990. En stor del av hans produksjon vært for DC Comics. Filmen basert på Whiteout har premiere 11.09. 2009.

11. liste over nyinnkjøpte tegneserier

Jason : Low Moon & andre historier

Sigbjørn Lilleeng : Nebelgrad Blues : Traktorfuzz

Jonathan Ames / Dean Haspiel : The Alcoholic

Osamu Tezuka : Buddha 4 : Uruvelaskogen

Yoshihiro Tatsumi : A Drifting Life

Marc-Antoine Mathieu : The Museum Vaults

Seth : It`s a Good Life if You Don`t Weaken

Diverse : The beats. A Drifting Story

Dave Sim : Cerebus 9 : Reads

Gabrielle Bell : Cecil and Jordan in New York

J.M. DeMatteis, Keith Giffen / Div. : Justice League International vol. 3

J.M. DeMatteis, Keith Giffen / Div. : Justice League International vol. 4

J.M. DeMatteis, Keith Giffen / Div. : Formerly Known as the Justice League

J.M. DeMatteis, Keith Giffen / Div. : I Can`t Believe it`s not the Justice League

Douglas Wolk : Reading Comics

Annalisa di Liddo : Alan Moore. Comics as Performance / Fiction as Scalpel



Diverse : Watchmen and philosophy

8. Mimring ( Avslutningen )

Frank Miller hadde en kontrovers med Marvel Comics og det siste han gjorde for forlaget ble Daredevil : The Man Without Fear. Dette var basert på et ubrukt filmmanus og kom ut i fem hefter i 1993. Tegnet av Marvel`s mest populære tegner , John Romita jr. ( sønn av en av de største Spider-Man tegnerne gjennom tidene, John Romita ). Romita jr. har tegnet alle de mest kjente Marvel seriene og tegnet også Daredevil i perioden 1988-90. Filmmanuset og serien gjenforteller historien om Matt Murdock`s og Daredevil`s tilblivelse på en ny måte i forhold til originale historien. En får se mer av Murdock og Elektras forhold og hvordan det ender første gangen. Kingpin fremstår i en enda mer ond fremtoning. Filmen hadde sikkert blitt bedre enn den Ben Affleck hadde hovedrollen i i 2003. Serien var ikke dårlig, men manglet det lille ekstra Miller`s tidligere serier med Daredevil hadde hatt. Romita jr`s tegninger holder et høyt nivå, men igjen kan en tro at han setter flinkheten foran det å ta noen sjanser.

I 2003 begynte Seriehuset å utgi Daredevil på norsk igjen og da var det gått 14 år siden Semic hadde utgitt sitt siste hefte. Marvel hadde i mellomtiden vært en hårsbredd fra konkurs og hadde innsett at forlagets serier trengte en oppdatering til 21. århundre og at nye ideer var nødt å komme utenfra. De uavhengigeseieskaperne Brian Michael Bendis ( Jinx og A.K.A. Goldfish ) og Ed Brubaker (Lowlife) ble manusforfattere på bl.a. Daredevil og David Mack ( skaperen av den tidvis geniale Kabuki ) ble og hyret inn. Resultatene lot ikke vente på seg og noen av disse seriene ble utgitt av Seriehuset i 2003 og 2004. Allikevel var de fire første heftene en historie skrevet av Kevin Smith (regissør av filmene Clerks 1 og 2), påbegynt i 1999 og tegnet av Joe Quesada og Jimmy Palmiotti. De to sistnevnte hadde sammen drevet forlaget Event Comics og tegnet og skrevet om sin egen superhelten Ash (andre titler på forlaget var Painkiller Jane og 22 Brides). Quesada endte opp som sjefsredaktør i Marvel og kan gjerne gis mesteparten av kreditt for den nytenkingen som ble satt i gang hos forlaget.

Tilbake til Smith sin Daredevil-historie. Dette var de første 8 nr. i Daredevil vol. 2. Den opprinnelige serien var blitt kansellert med nr. 382. Historien inneholder engler, demoner, en mulig gjenfødt Jesus og Karen Page`s død. Historien hadde tittelen Guardian Devil og en kan selv få lov til å gjette hvem som var tiltenkt den rollen. Kevin Smith er en tegneserienerd like god som noen annen, men i denne serien lykkes han ikke spesielt godt. Masse dialog kjennetegner filmene hans, men det er ikke alltid om å gjøre å oversvømme rutene med den. Tegningene bærer også preg av det og jeg sitter igjen med at hele serien er en smule klaustrofobisk lesning. Allikevel er det lyspunkt.

Vi hopper to år frem hos Marvel og ekspertene er innkalt. Miniserien heter Yellow og forfatteren Jeph Loeb og tegneren Tim Sale står bak. De hadde tidligere laget Batman : The Long Halloween hos D.C. (de er begge tilknyttet tv-serien Heroes) Hos Marvel laget de denne, Hulk : Grey og Spider-Man : Blue. Alle tre er utgitt på norsk og Daredevil : Gul kom ut i 2006. Her får en nok en gjenfortelling av hvordan Matt Murdock endte opp som Daredevil og en blir fortalt fra den første tiden han operer som Daredevil. Den første drakten var jo gul. Her er også lagt inn et trekantdrama mellom Murdock, Nelson og Karen Page. Dette er en serie som er uhyre dyktig laget og som allikevel er basert på å stjele uhemmet fra den originale historien og for siden kalle det en hyllest. Bør allikevel leses.

Til slutt to viktige historier jeg ikke har nevnt :

Elektra Assassin ( Frank Miller / Bill Sienkiewicz) 1986
(nevnt tidligere i bloggen)

Elektra Lives (Frank Miller) 1990

8.Mimring ( The sequel )

Første del sluttet med Semics Marvel Universet tittelen Demonen hadde publisert alle historiene skrevet av Miller og tegnet av ham selv eller Klaus janson. Bladet gikk fra en månedlig utgivelse til å bli utgitt nokså sporadisk. Nr. 3 1987 var også skrevet av Miller , men denne gangen tegnet av John Buscema.

Buscema har tegnet et enormt antall Marvel-serier siden han startet som freelance tegner i 1966. Siden da har han tegnet tegnet alt fra Tarzan, Punisher, og han overtok både Thor og Fantastiske Fire (nr. 107-141) når Jack Kirby ga seg etter 102 nr. (John Romita sr. tegnet 103-106) og forlot Marvel i 1970. Det Buscema er mest kjent for i Norge er de over 200 heftene han har tegnet av titlene Conan the Barbarian og Sword of Conan. En uhorvelig mengde av disse er utgitt på norsk siden 1984 (det var da Semic ga ut den første Conan-serien på norsk). Dette var litt om John Buscema som i mine øyne er en dyktig håndverker, men litt for lik seg til og kalles noe annet.

Daredevil historien er en pastisj om den ensomme ukjente som kommer til en by hvor vold og korrupsjon regjerer. En kan tenke seg James Dean i en oppdatert versjon av Clint Eastwood`s western Pale Rider. Her møter vi altså en Matt Murdock i sivil og som er på en reise bort fra problemene med privatliv og Daredevil i New York. Selvfølgelig ordner han opp og det selvfølgelige er noe av problemet med denne historien. Og det at den er det en kan kalles temmelig uinspirert og Buscema`s altfor gjenkjennelige tegnestil gjør den ikke bedre.

Så er en vel fremme ved det siste høydepunktet med Daredevil og Frank Miller på norsk. Daredevil : Born Again (opprinnelig utgitt i hefteform fra 227-233 i 1986). Denne var tegnet av David Mazzuchelli og han har jeg skrevet kort om tidligere i bloggen (28.12. 2008). Historien begynner med et fokus på Karen Page. Hun var advokatfirmaet Nelson / Murdock`s første sekretær og var i en lengre periode Matt Murdock`s utkårede. Etter en tid ble hun skrevet ut av serien. Før dette skjedde hadde hun oppdaget sammenhengen mellom Murdock og Daredevil. Hun reiser til Hollywood for å gjøre karriere som filmstjerne. Hun får til slutt hovedroller i den typen filmer det produseres mest av i California. Nedturen fortsetter og mange sprøyter senere selger hun hemmeligheten for et skudd. Siden alt er til salgs og alt vil bli solgt og alt som er til salgs vil til slutt ende opp hos Kingpin. Han ser muligheten til legge Matt Murdock`s tilværelse i grus. Dette fordi Murdock i utgangspunktet er alt annet enn psykisk stabil. Som tenkt, så gjort og resultatet kan en lese i fortsettelsen av denne historien. Dette var den siste historien med Miller`s Daredevil på norsk og i tredje del av denne mimringen skal jeg skrive om den siste for Marvel og litt om Seriehusets utgivelser av Daredevil.

Hvordan kombinere favoritter med minimalisme (del 2)

Det er flere ting som kan sies å være virkelig vanskelig. Å få tolv rette i tipping, lykkes med kjærligheten, finne noe bra å si om D.D.E. og skrive om favoritt tegneserieskapere. Sistnevnte fordi en gjerne vil kunne formidle alt om seriene og personen(e) som skapte dem. Jo, bedre en liker seriene, jo vanskeligere blir det. Tidligere i bloggen har jeg startet forsiktig med å skrive om Hugo Pratt og hans serie Corto Maltese. Hvorvidt det er formålstjenlig å ramse opp hver enkelt historie eller om en heller skulle ta seg selv i nakken og komme opp med en generell, grundig og lånt analyse av serien er et spørsmål jeg stiller meg. Eller jeg kan gjøre det på min vanlige plattfotede måte.


Hugo Pratt ble født i Rimini i 1927, men tilbrakte oppveksten i Venezia. Dette skinner tydelig igjennom når en leser Corto Maltese (Legenden om Venezia). 10 år gammel flyttet Pratt og familien til Etiopia (hærtatt av Mussolinis styrker i en ærefull krig i 1936). Etter krigen reiser Pratt tilbake til Venezia og i 1949 bryter han nok engang opp og reiser til Buenos Aires. I Argentina skaper han serier som Sgt. Kirk og Wheeling ( utgitt på norsk i westernbladet Colt som Fort Wheeling i 1984 eller 1985, skal finne ut av det). Her var forfatteren Hector German Oesterheld, som skrev de fleste av Pratts serier på denne tiden. Han starter forlaget Frontera sammen med og samarbeider også med tegneseriestorheter som Alberto Breccia ( Uruguays største tegneseriegeni), Jose Luis Salinas ( Frisco Kid også i Colt), Jose Munoz (Joe`s Bar og Alack Sinner ((en av Miller`s inspirasjonskilder til Sin City)) og begge var skrevet av Carlos Sampayo) og Fransisco Solano Lopez (bl.a. serien Evaristo i James Bond 1991-2).

I 1962 vender han tilbake til Italia og i 1967 blir Corto Maltese : Balladen om det ramsalte hav publisert i det italienske magasinet Sgt. Kirk, hvor Pratt var en av grunnleggerne sammen med Florenzo Ivaldi. Tre år senere kom det på fransk i bladet Pif. Og resten er historie. Frem til og med det siste , og tolvte i serien , albumet med Corto Maltese, Mu, som kom i 1988. Hugo Pratt produserte en rekke andre serier utenom Corto Maltese i denne tiden og rakk å gjøre enda flere før han dessverre gikk bort 20.08. 1995. Dette var forsøk på en kort biografisk oppsummering og i neste innlegg skal jeg fortsette om serien Corto Maltese.

8. Mimring

I 1978 ble min tegneserieverden snudd på hodet. Marvel sine tegneserier var endelig tilbake i norske butikker og kioskers bladhyller. De som hadde klart dette kunststykket var det lille, Fredrikstad baserte, forlaget Atlantic Forlag( Se-Forlaget utga Marvel-serier i perioden 1968-70). Forlagets to første titler var Edderkoppen og Fantastiske Fire. De utga også Tarzan og Helan og Halvan. Det må nevnes at de fleste historiene i Atlantics blader var redigert 2 og ned til 16 sider. Dermed fikk en tre historier inn i de 48 siders bladene forlaget utga (Atlantic samarbeidet med det svenske Atlantic Forlag og danske Winthers. De som var ansvarlig for redigeringen var et tysk forlag, hvis jeg husker riktig. Atlantic begynte å trykke hele historier rundt 1982, da var dessverre Fantastiske Fire gått inn). Og i 1980 kom Hulk og det er det blitt mimret om før. Det som ble den store forskjellen var at Våghalsen / Demonen / Daredevil dukket opp som bi-serie i 1983. Våghalsen hadde blitt utgitt av Se-Forlaget tidligere, vært en av de faste seriene i Atlantic Spesial i de første fem nr. i 1981 og også hatt sin egen tittel hos Atlantic (11 nr. i 1982).


Alle disse historiene og de første i Hulk var av en sånn art at forlaget Marvel hadde mer eller mindre bestemt seg for å kansellere tittelen. Så inntreffer miraklet. Året er 1979 og Daredevil kommer ut med nr. 158 og Marvel har latt den unge og umeritterte tegneren Frank Miller få overta ansvaret for tegningene i bladet. Denne historien ble aldri publisert i Hulk, men der begynte en med nr. 159. I løpet av halvannet år ble Miller`s serie trykket som bi-serie i Hulk. Atlantic mistet rettighetene til Marvel og høsten 1984 overtok Semic med sitt Marvel Univers. Det ble 1985 og bladet Demonen ble en del av dette universet. Her begynte en å gi ut Daredevil og i løpet av de årene bladet ble utgitt klarte en å gi ut nesten hele serien med Miller`s historier, fra 168 kom Klaus Janson med som rentegner, frem til nr. 190.

Hvorfor var dette så forskjellig andre superheltserier ? Muligens fordi at når jeg leste de første episodene ble det innlysende at noe sånt hadde jeg aldri sett før. Alt var nytt med Daredevil. Måten å fortelle en historie ved hjelp av tegningene, Miller`s inspirasjon fra japanske serier, bruddet med den, etter hvert kjedelige, måten Marvel produserte serier på og forbløffelsen over de mange vanntårnene i New York. Det og ta en perifer serie og gjøre den til en av de største superheltseriene gjennom tidene er det vel bare Chris Claremont som har klart å gjøre med X-Men ? Allikevel gjorde Miller dette og det er vel kanskje det beste han har gjort i hele karrieren (et unntak blir jo Return of the Dark Knight ) ? Biblioteket har disse historiene samlet i Daredevil
: Visionaries 1-3. Disse må en nesten ha lest !

Et grepa kvinnfolk og så mye mer !

(denne historien finnes i samlingen Tainted Love)

Garth Ennis er kjent for sin gladvold og dette fikk han virkelig vist mens han var forfatteren av Hellblazer. Han startet å skrive nr. 41 i en alder av 21. Frem til og med nr. 50 (nr. 51 var skrevet av John Smith og er ennå en av de skumleste historiene i hele Hellblazer mytoset) og fra nr. 52 til første gangen han sa takk for seg med nr. 83. I løpet av denne tiden hadde han vist hele spekteret av blasfemi, vold og glimrende historiefortelling. Det han og hadde gjort var å introdusere en troverdig partner til John Constantine. Kit Ryan var en usedvanlig og selvstendig kvinne, tidligere samboer av han som lurte den første av de falne til å drikke vievann i nr. 42, og etter en periode av sorg så Constantine som en å bli glad i. Hun kommer fra Belfast, der Ennis selv ble født i 1970, og er den eneste kvinnen som setter helt klare betingelser med hensyn til sitt forhold med Constantine. Selvsagt klarer Constantine å forkludre det hele og hun forlater ham.

Og dermed er vi kommet frem til historien jeg skal skrive kort om i dag. Heartland kom i 1997 og var en del av den vedvarende Hellblazer historien og allikevel gitt ut uten denne logoen. Det vi får i denne historien er katolsk families såpeopera og den blir fortalt troverdig av Ennis. Han gir oss en ganske sober versjon av hvordan hverdagslivet i Belfast egentlig er og Steve Dillon klarer å gjøre det å sitte på pub og bare snakke ganske livat (side etter side). Dette heftet er en av grunnene til at jeg fremdeles har så vanvittig sansen for Ennis. Mesteparten av det han lager er bravado og bare det og allikevel forbauser han meg og andre med sin følsomme side. Og da blir alt han gjør så mye bedre.

Tegneserier fra en annen side av virkeligheten

Charles Vess er en amerikansk tegner best kjent for sitt samarbeide med Neil Gaiman . Sammen laget de historien Stardust, som og er blitt filmet, og denne ble utgitt i 1997-8. Før dette hadde Charles Vess illustrert to Sandman historier. Han hadde æren av være tegneren av den siste ordinære Sandmanheftet, nr. 75, og som handlet om William Shakespeare`s oppfyllelse av kontrakten han hadde inngått med The Sandman mange år tidligere. Her skriver Shakespeare et sine siste skuespill ( de senere skal være skrevet i samarbeid med John Fletcher ) og det får navnet The Tempest / Stormen. En vemodig slutt på en fantastisk serie.

Den første Sandmanhistorien Vess illustrerte var hefte nr. 19, A Midsummers Dream. Her får Shakespeare og teatertoppen hans muligheten til å sette opp en urpremiere av stykket for det et publikum som er de stykket handler om. Alvedronningen Titania, hennes gemal Oberon, resten av hoffet og Pug er sentrale i handlingen. Sammen med Shakespeare`s sønn Hamnet. Denne historien gikk hen og vant priser overalt og den største var, at som første tegneserie, World Fantasy Award for beste novelle.

Vess var og en av de fire tegnerne som illustrerte Gaiman`s Book of Magic. Hans historie er en guidet tur gjennom bl.a. Faerie / Alveriket og helvete, da disse er som naboer å regne. Guiden er Dr. Occult (og Rose) og avsnittet heter The Land of Summer's Twilight. Det som kjennetegner disse tre historiene er at Vess siden han slo gjennom som tegneserieskaper i slutten av syttitallet har konserert seg hovedsakelig om fantasyserier. Og at han har lykkes med å bli uhyre dyktig innefor den sjangeren.


Første gangen jeg leste noe av Vess var i den norske utgaven av Epic 1983-4. Her han hadde en serie i to deler kalt Barn av Stjernene. En serie som kan sies å ha hentet inspirasjon fra Brødrene Grimm. Denne var i svarthvitt og jeg fant den ganske spesiell. Litt senere på åttitallet kom jeg over albumet The Raven Banner : A tale of Asgard. Denne kom i albumformat, var skrevet av Alan Zelenetz og utgitt av Marvel i 1985. Handlingen dreier seg om kjærligheten mellom krigeren Greyval Grimson og hans kjærlighet til skjoldmøya Sygnet. Siden kom The Book of Night på Dark Horse i 1987, den grafiske romanen / albumet Spider-Man : Spirits of the Earth i 1990 og de ti heftene med Swamp Thing han illustrere og Nancy Collins skrev (129-38).


Opp gjennom årene har Vess malt et utall covere. Han har hatt et langvarig samarbeid med forfatteren Charles De Lint (Medine Road og Circle of Cats). Han illustrerte Jeff Smith sin mini-serie Rose og denne var ment som en prequel til hele Bone-serien. Allikevel er det prosjektet som kanskje har tatt mest av hans tid serien The Books of Ballads and Sagas. Utgitt på eget forlag, Green Man Press, og til nå bare kommet i fem (muligens bare fire, men de kom til gjengjeld i samlet utgave i 1997) hefter. Her illustrerer Vess, som tittelen sier, tradisjonelle sanger og sagn. Han har fått en rekke forfattere til å hjelpe seg med adapsjonene (Gaiman, De Lint, Jane Yolen og Emma Bull . Og hvis en kjøpte heftene fikk en også tips til hva slags britisk / nordamerikansk folkemusikk en burde ta seg tid til å lytte på. Alt i alt er Charles Vess en av de virkelig få tegnerne en kan mistenke for å tegne alver og annet overjordisk etter hukommelsen.

Hardkokt, britisk og glimrende

Noe av det første Paul Grist tegnet var historien St: Svithun`s Day i 1989. Denne var skrevet av den litt kjente Grant Morrison. En historie om Margaret Thatcher og hennes visjon om hva Storbritannia var og hvordan mange ikke klarte å finne sin plass i denne visjonen. Første gangen jeg leste noe som var tegnet av Grist var Grendel : Devil in our Midst. Denne var skrevet av Steven T Seagle (House of Mystery med Teddy Kristiansen og American Virgin bl.a.). Det som kjennetegner Grist sine tegninger er at de kan sies å være en smule firkantete og hvorvidt han var inspirert av Mike McMahon (Judge Dredd) skal jeg ikke hevde.


I 1993 startet Grist sitt eget forlag, Dancing Elephant Press, og begynte å gi ut sin egen serie Kane. Han både tegnet og skrev manus og dette gjorde utrolig bra. Det er ikke tvil om at mannen kan tegne og har sansen for det grafiske og nyskapende utforminger av en serieside. Han utnytter muligheten det svarthvite formatet kan gi til fulle. Han er nyskapende og original og vi snakker ennå bare om den tegnemessige delen av serien. Så kan en bli litt bekymret med at en utpreget tegner plutselig skal skrive sine egne manus og at dette ikke vil stå i forhold til tegningene. Ingen grunn til bekymring ! Han løser det historiemessige like uovertruffent som det tegnemessige.

Handlingen i serien kan helt klart kalles hardkokt krim. Hovedpersonen heter, surprise, Kane og er politimann i byen New Eden. Han har tidligere blitt såret i tjenesten og får det vanskelig når han igjen kommer i tjeneste. Dette fordi at politikorpset i New Eden er gjennomsyret av korrupsjon og de få politimennene som ikke er korrupte ser på Kane som en som er. Ergo, mistror alle ham. Vi følger Kane gjennom hans arbeid som politimann i denne situasjonen og Grist forteller også historier som virker oppklarende om bifigurene rundt Kane. Vi blir bl.a. fortalt hvorfor sjefsgangsteren endte opp som han gjorde. Fortellingen er glimrende og Grist er forskjellig, fra hva Miller i sin Sin City ikke er, med det at medmenneskelighet og humor er veldig tilstede. Dette er en genial serie og biblioteket har selvfølgelig ingen av samlingene. Det kom i alt seks og Kane har gått videre til nye og spennende prosjekter.

Hvordan kombinere favoritter med minimalisme (del 1b)

I innlegget under glemte jeg noe. Det var at hvert av disse albumene inneholdt minst tre historier og ikke to. Jeg har nevnt alle tre i det første albumet. I album nr. to, Vinterdrømme og krigsroser, er det historien om en teatertropp med den eldre Rico som leder , den vakre Melodie, beilende soldater og den franske offiseren Rotschild. Historien dreier om Arthur-legendenes Merlin, teaterkunst og spionasje. Som vanlig spiller Corto Maltese rollen som observatør og kommentator. Den tredje historien, Krigsroser, er om det tyske flygeresset, Cortos dyre viner og den australske skarpskytteren som aldri treffer noe edru. I albumet Afrikas Horn er det fire historier. I en historie møter vi en britisk offiser med ansvar for en utpost i grenselandet mellom Somalia og Etiopia. Her herjer krigerske stammer og offiseren har satt seg fore og ikke gripe inn for å stoppe dem. Han er endt opp her takket være et forræderi begått i hjemlandet Irland. I siste historien blir vi introdusert for det urgamle afrikanske svaret på Interpol, Leopardmennene. Corto må ut på en lang reise gjennom Afrika etter at et mord er begått og en nesten glemt tysk krigsskip, siden 1. verdenskrig er avsluttet, spiller en mindre rolle i historien.

Jeg kan ikke gi en fullverdig og dyptpløyende analyse av disse seriene og nøyer med å gi en kort og ikke alltid konsis oppsummering av de forskjellige historiene.
Neste album ut : I stenbukkens tegn del 1 og 2

Hvordan kombinere favoritter med minimalisme (del 1) ?

Hvordan kan jeg begynne å beskrive hva et tegneseriegeni (1927-1995) klarte å produsere i løpet av et helt liv ? Det sier seg selv at jeg bare klarer å gi en blek og kortfattet sammenfatning av en av de viktigste seriene han skapte. Hvem er dette geniet ? Navnet er Hugo Pratt og serien jeg skal gjøre et forsøk på å skrive noe vettugt om er Corto Maltese. Corto dukket opp i sin første historie i Balladen om det ramsalte hav (La Ballade de la mer salée) i 1967. Dette er den serien hvor jeg oppdager at Pratts nesten impresjonistiske måte å tegne serier på er annerledes og gir meg en ny innsikt med hensyn til hva tegneserier kan være. Det at den første tegningen er den som blir tatt med i tegneserien og ikke noe forsøk på å gjøre den bedre. I Balladen om det ramsalte hav (min egen oversettelse, ikke nødvendigvis helt korrekt) varierer tegningene mellom det middelmådige og ,det som gjorde meg frelst, til fullkomne øyeblikks observasjoner. Noen få pennestreker og nærmere det geniale kommer en ikke. Og på toppen av det hele kommer historiene som blir fortalt og som er alt annet enn ordinære.

Jeg er litt usikker på om jeg skal ta for meg hvert enkelt album eller om jeg skal skrive litt om flere av dem. Jeg leste dem på dansk og de var utgitt på det mest oppegående forlaget i Norden, nemlig Carlsen Comics. De første fire albumene var Koncert i O-mol for harpe og nitroglycerin ( det hører med til historien at Egmont har utgitt nesten alt av Corto Maltese serien i syv innbundne utgaver, dessverre i farger ). I en av dette albumets to historier er Corto på sporet av et kart over en av spanjolenes gullbyer. Han befinner seg i Venezia og første verdenskrig raser. Et tysk fly forårsaker et oppstyr og det finnes en spion med et opplyst vindu. I album nr.2 er det i den første historien alver og de mytologiske tilstedeværelsene (Pug og Merlin) i Britannia som klarer å forhindre et tysk komplott på britisk jord, mens Corto Maltese slumrer. De to andre historiene i disse to albumene er først en røverhistorie hvor soldater fra alle deler av et frontavsnitt sammen har samarbeidet om å stjele en stor gullskatt og hvor Corto er den som koblet dem. Hemingway som ambulansesjåfør er en av deltagerne. Den fjerde fortellingen er fra Irland og er en oppdatering av historien om Kain og Abel. Nå har jeg skrevet litt om Pratt og to album om Corto Maltese, så de fleste vil se at dette vil ta nokså mye plass og det at det er voldsomt mye som kan bli skrevet.
Det tredje albumet og Corto er nå i Saudi Arabia sammen med en arabisk vestlig velutdannet mann og Cush.(fremdeles 1.verdenskrig) Sistnevnte er en stammekriger fra Etiopia, muslim og den fødte morder. Deres felles oppgave er å frigjøre et barn tatt til gissel av tyrkerne og som er sønn av en de viktigste høvdingene i området. To av dem overlever og lykkes med oppgaven. Cush og Maltese krysser Rødehavet og er så i grenselandet mellom Etiopia og Somalia. Når de kommer frem til landsbyen hvor Cush ble født viser det seg at Shakespeares skuespill Romeo og Julie har blitt virkelighet. Cush sin bror skal ha bortført den kristne nabohøvdingens datter. Alt har løsning og våre to helter er ikke nødvendigvis alltid like modige.


Her ender 1. del