torsdag 4. juni 2009

Hvorfor og hvorfor ikke ?


Georges Prosper Remi (1907-1983) sitt pseudonym er Herge. I tegneseriesammenheng er han kjent for sin ligne claire eller rene linje. Denne har han brukt i alle de 24 albumene om Tintin og hele resten av sin tegneserieproduksjon. Av de som har lest tegneserier blir først nevnt Donald Duck og Fantomet og på tredjeplass kommer Tintin. Jeg lar meg sjelden bli imponert av dette. Det er jo en hel rekke grunner til hvorfor så er tilfellet. Argument nr. 1 er Jon Gisles ( forfatter av den ultimate boken om Donald og Andeby, nemlig Donaldismen (1974) ) artikkel i tegneseriebladet om tegneserier Tegn, hvor hans beskrivelse av Tintin er middelmådighetens triumf.

Og jeg er helt enig i denne beskrivelsen. Tegningene er så like at det gjør nesten vondt. Vitsene er akkurat de samme album for album. Professor Tournesol agerer tunghørt og ser misforståelser overalt. Kaptein Haddock drikker og dunker borti det være seg hva som helst. Terry drikker alkohol og blir en dritings hund for et kort humoristisk innslag. Slik gjentas alle de morsomme innslagene og ender opp med å bli mer enn kjedelig. Og for å toppe det hele har en den kjønnsløse hovedpersonen, som insisterer på å være der hele tiden.

Jeg vet ikke om jeg ble avvent med hensyn til Tintin mens jeg ennå var liten, men jeg kan ikke avfeie flere millioner europeiske tegneserieleseres fascinasjon med hensyn til denne rødhårete journalisten. Det belgiske tegneseriemuseet formet som hodet til Tintin og det faktum at Belgia har frigitt Remi enhver nazi-sympati. Bare les Tintin i Sovjet og Tintin i Kongo. Så kommer det poenget og det er kanskje ikke viktig, men allikevel ? Jeg har lest 22 av de 24 albumene som skulle blitt laget. Det var vel først etter at jeg hadde lest mer enn halvparten at jeg begynte å bekymre meg !!

2 kommentarer:

minekatter sa...

Neimen Lars! Du kan ikke disse Tintin! :-(( Nå ble jeg nesten litt lei meg, selv om jeg vet godt at argumentene dine er hekt riktige....

l.g. sa...

Tintin er en av de mest oppskrytte seriene gjennom tidene og det har den ikke fortjent, men allikevel har jeg noen gode minner knyttet til serien. På slutten av syttitallet var familien på vei sørover og vi ble tvunget til å vente i en Moelvenbrakke på den militære delen av Tromsø lufthavn i seks timer. Da var det en vennlig vernepliktig som lånte meg Flight 714 til Sydney.Jeg var både takknemlig og imponert over serien, men jeg var litt yngre da og det var første gangen jeg leste Tintin.