I innlegget under glemte jeg noe. Det var at hvert av disse albumene inneholdt minst tre historier og ikke to. Jeg har nevnt alle tre i det første albumet. I album nr. to, Vinterdrømme og krigsroser, er det historien om en teatertropp med den eldre Rico som leder , den vakre Melodie, beilende soldater og den franske offiseren Rotschild. Historien dreier om Arthur-legendenes Merlin, teaterkunst og spionasje. Som vanlig spiller Corto Maltese rollen som observatør og kommentator. Den tredje historien, Krigsroser, er om det tyske flygeresset, Cortos dyre viner og den australske skarpskytteren som aldri treffer noe edru. I albumet Afrikas Horn er det fire historier. I en historie møter vi en britisk offiser med ansvar for en utpost i grenselandet mellom Somalia og Etiopia. Her herjer krigerske stammer og offiseren har satt seg fore og ikke gripe inn for å stoppe dem. Han er endt opp her takket være et forræderi begått i hjemlandet Irland. I siste historien blir vi introdusert for det urgamle afrikanske svaret på Interpol, Leopardmennene. Corto må ut på en lang reise gjennom Afrika etter at et mord er begått og en nesten glemt tysk krigsskip, siden 1. verdenskrig er avsluttet, spiller en mindre rolle i historien.Jeg kan ikke gi en fullverdig og dyptpløyende analyse av disse seriene og nøyer med å gi en kort og ikke alltid konsis oppsummering av de forskjellige historiene.
Neste album ut : I stenbukkens tegn del 1 og 2
2 kommentarer:
Hvis noen vil prøve å finne disse danske albumene så merk at det finnes flere utgaver av noen av dem. De ble først utgitt på 80-tallet i sort/hvitt, og noen ble gjenutgitt i fargelagt utgave på 90-tallet, da med flere sider. Jeg tror de nå er i ferd med å bli utgitt på nytt av Faraos Cigarer, så det er sikkert den beste og lettest tilgjengelige utgaven. Corto Maltese gjør seg helt klart best i sort/hvitt. Pratt er en av de aller beste serietegnerne når det kommer til samspillet mellom sorte og hvite flater, helt på høyde med Caniff og Toth. Når det er sagt så er fargeleggingen riktig smakfullt gjort, og jeg tror et par album også originalt er laget i farger (f.eks. Ungdom 1904-05).
Alkymiens Rose og det som nettopp er utgitt på Faraos cigarer Mu er to andre laget originalt i farger. Mu ble det siste Pratt laget med Corto Maltese. Jeg er helt enig i at Corto Maltese i svarthvitt er best. Kjøpte Legenden om Venezia i Egmonts fargelagte utgave og fikk tak i samme serie på fransk litt senere i. Det er nesten som to helt forskjellige serier.
Biblioteket har forøvrig Alex Toth`s Zorro serie i samlet utgave og to komplette årganger med Caniff`s Terry and the Pirates + to hefter med Steve Canyon. Responsen fra lånerne har, mildt sagt, vært laber. Er det slik at hvis en tegneserie er mer enn tredve år kan ikke dagens lesere se noen vits i å lese dem ? Selv synes jeg at Steve Canyon som biserie i Agent X-9 var en av hovedgrunnene til å kjøpe bladet på 80 og 90-tallet.
Legg inn en kommentar