I 1978 ble min tegneserieverden snudd på hodet. Marvel sine tegneserier var endelig tilbake i norske butikker og kioskers bladhyller. De som hadde klart dette kunststykket var det lille, Fredrikstad baserte, forlaget Atlantic Forlag( Se-Forlaget utga Marvel-serier i perioden 1968-70). Forlagets to første titler var Edderkoppen og Fantastiske Fire. De utga også Tarzan og Helan og Halvan. Det må nevnes at de fleste historiene i Atlantics blader var redigert 2 og ned til 16 sider. Dermed fikk en tre historier inn i de 48 siders bladene forlaget utga (Atlantic samarbeidet med det svenske Atlantic Forlag og danske Winthers. De som var ansvarlig for redigeringen var et tysk forlag, hvis jeg husker riktig. Atlantic begynte å trykke hele historier rundt 1982, da var dessverre Fantastiske Fire gått inn). Og i 1980 kom Hulk og det er det blitt mimret om før. Det som ble den store forskjellen var at Våghalsen / Demonen / Daredevil dukket opp som bi-serie i 1983. Våghalsen hadde blitt utgitt av Se-Forlaget tidligere, vært en av de faste seriene i Atlantic Spesial i de første fem nr. i 1981 og også hatt sin egen tittel hos Atlantic (11 nr. i 1982).
Alle disse historiene og de første i Hulk var av en sånn art at forlaget Marvel hadde mer eller mindre bestemt seg for å kansellere tittelen. Så inntreffer miraklet. Året er 1979 og Daredevil kommer ut med nr. 158 og Marvel har latt den unge og umeritterte tegneren Frank Miller få overta ansvaret for tegningene i bladet. Denne historien ble aldri publisert i Hulk, men der begynte en med nr. 159. I løpet av halvannet år ble Miller`s serie trykket som bi-serie i Hulk. Atlantic mistet rettighetene til Marvel og høsten 1984 overtok Semic med sitt Marvel Univers. Det ble 1985 og bladet Demonen ble en del av dette universet. Her begynte en å gi ut Daredevil og i løpet av de årene bladet ble utgitt klarte en å gi ut nesten hele serien med Miller`s historier, fra 168 kom Klaus Janson med som rentegner, frem til nr. 190.
Alle disse historiene og de første i Hulk var av en sånn art at forlaget Marvel hadde mer eller mindre bestemt seg for å kansellere tittelen. Så inntreffer miraklet. Året er 1979 og Daredevil kommer ut med nr. 158 og Marvel har latt den unge og umeritterte tegneren Frank Miller få overta ansvaret for tegningene i bladet. Denne historien ble aldri publisert i Hulk, men der begynte en med nr. 159. I løpet av halvannet år ble Miller`s serie trykket som bi-serie i Hulk. Atlantic mistet rettighetene til Marvel og høsten 1984 overtok Semic med sitt Marvel Univers. Det ble 1985 og bladet Demonen ble en del av dette universet. Her begynte en å gi ut Daredevil og i løpet av de årene bladet ble utgitt klarte en å gi ut nesten hele serien med Miller`s historier, fra 168 kom Klaus Janson med som rentegner, frem til nr. 190.
Hvorfor var dette så forskjellig andre superheltserier ? Muligens fordi at når jeg leste de første episodene ble det innlysende at noe sånt hadde jeg aldri sett før. Alt var nytt med Daredevil. Måten å fortelle en historie ved hjelp av tegningene, Miller`s inspirasjon fra japanske serier, bruddet med den, etter hvert kjedelige, måten Marvel produserte serier på og forbløffelsen over de mange vanntårnene i New York. Det og ta en perifer serie og gjøre den til en av de største superheltseriene gjennom tidene er det vel bare Chris Claremont som har klart å gjøre med X-Men ? Allikevel gjorde Miller dette og det er vel kanskje det beste han har gjort i hele karrieren (et unntak blir jo Return of the Dark Knight ) ? Biblioteket har disse historiene samlet i Daredevil: Visionaries 1-3. Disse må en nesten ha lest !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar