Det forrige innlegget dristet seg innom det forsøksvis filosofiske. Resultatet ga seg selv. Hva med religion ? Det finnes veldig få innenfor den amerikanske mainstream serieindustrien, som ved en eventuell prisutdeling, ikke ville gitt et par lovord til denne opphøyde securitasvakten med altseende kameraer og knallharde sanksjonsmuligheter. Allikevel har organisert religion ofte vært et ikke-tema i slike serier. Selvfølgelig har det blitt en mye større hyppighet av fanatiske muslimer med utslettelse av vesten på agendaen etter 11.09. 2001, men det var også en god del av disse før denne datoen. Nå er vel settingen i de fleste av disse seriene at kristendommen er innbakt som en naturlig selvfølgelighet og derfor ikke trengs å nevnes i hytt og pine vær. 
Ikke det at religion og religioner ikke har blitt nevnt og nevnes. Myriader av bl.a. sumeriske, babylonske, norrøne, indiske, japanske, greske, romerske og gammelegyptiske guddommer har hyppig dukket opp på seriesidene. For ikke å snakke om hærskarene av djevler og demoner. Livet etter døden i disse tegneserieverdenene kan synes en smule overbefolket. The Sandman er en serie hvor religion ofte spiller en vesentlig rolle, sammen med The Seven Endless. Allikevel er den øverste skaperen av alt dette han som holder til i The Silver City. Lucifer spiller også en sentral rolle i The Sandman, og som så vidt nevnt tidligere, fikk han også senere sin egen serie. Via en betaling fra gud for vel utførte tjenester får han mulighet til å skape sitt eget univers, med seg selv øverst og helt alene på den guddommelige rangstigen. Noe en godt kan si vil synes både problematisk og paradoksalt. Nå viser det seg at Lucifer unngår flere av nybegynnerfeilene førstemann gjorde. Siden jeg skal skrive mer om begge seriene, og også fordi jeg ikke er kjent for spesielt dyptpløyende innlegg, hopper jeg nå til avslutningen. 
En som gjennom hele sin karriere kan sies å ha en smule anstrengt forhold til organisert religion, og da i særdeleshet den kristne varianten, er Garth Ennis. Fra den bitende satiren i True Faith(utgitt i Crisis i 1989-90 og senere i samlet utgave av Vertigo), via Hellblazer(eksempler her er Guys and Dolls (nr. 59-61) og historien om erkeengelen Gabriel), The Chronicles of Wormwood(nevnt tidligere) og selvfølgelig Preacher. Den tidligere predikanten Jesse Custer`s lange reise for å kunne holde gud ansvarlig for sin vanskjøtsel av eget skaperverk. For de som har latt seg støte av Ennis og hans ensidig negative syn på alt som kan forbindes med visse begivenheter som visstnok skjedde for rundt 2000 år siden, må se dette i ensammenheng og at det er en viss forbindelse med hvor han kommer fra. Født i 1970 i byen Holywood i Nord-Irland og oppvokst hvor et av argumentene for å drepe hverandre er hvorvidt nattverden medfører transsubstansiasjon eller konsubstansiasjon. Uansett så ikler Ennis sin blasfemi med såpass mye humor og glimrende fortellerkunst at en bør unne seg å lese seriene hans. Kommer tilbake til Preacher senere. Og hermed tar jeg en liten pause når det kommer til mer ”seriøse” emner.
Ceterum censeo Carthaginem esse delendam
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar