Nummer trehundrede og femti

Det er noe med runde tall og små og store jubileer. Om ikke annet viser de at ting går fremover. At jeg i løpet av de siste 16 månedene har lagt ut 350 innlegg, ville for 17 måneder og lengre siden virket like sannsynlig som at jeg plutselig skulle oppleve hell i kjærlighet. Nå har jeg gjort det ene og da er det vel en minimal mulighet for at det andre og kan endre seg. Skrev han og tenkte samtidig på Alexander Kiellands novelette, Haabet er lysegrønt. Om det ikke skjer noe på den fronten kan, i og for seg, være likeså godt. Mer tid til å rendyrke selvopptattheten og jobbe videre med at : Problemet er ikke å finne seg selv, men å akseptere det en finner. Allikevel er det jeg liker mest ved denne bloggen, det at i løpet av disse innleggene har det skjedd en opphopning av informasjon. Uavhengig om det jeg skriver har noen kvaliteter, eller ikke, har det blitt nevnt så mange tegnere, tegneserieforfattere og serier at i norsk sammenheng kan det ikke finnes mange tilsvarende steder på nettet med så mye informasjon. Nå er det også slik at Jo, med sine nyttige innspill og korreksjoner, skal ha litt av æren for det. Det kan selvfølgelig virke som selvskryt (og det er det vel), men det er så sjelden jeg har anledning til å bedrive akkurat det.Det er for øvrig en sann svir å skrive denne bloggen. Å skrive om en hobby en har holdt på med i over 30 år og som oftest i ensomhet. Forsøke å formidle videre gleden det har gitt å lese dem, å prøve og vise hvilket spekter det er av høyst lesverdige serier og hvorfor det å lese serier er vel så viktig som å lese annen litteratur, se bra filmer og høre så mye oppegående musikk som overhodet mulig. At det å lese serier nesten kan sies å være en del av allmenndannelsen. Jeg lærte å lese p.g.a tegneserier og ville ikke ha fortsatt å lese så mye hvis det ikke hadde vært for dem. Og bare for å avslutte enda mer pompøst enn jeg har vært til nå. Min forståelse av billedkunst, og jeg hevder ikke at den er omfattende, er mye større p.g.a. seriene jeg har lest, enn det den ville vært uten. Så da var det videre til neste delmål, nummer 400. P.S.
Bildene i dette innlegget er alle av den franske tegneren og tegneserieskaperen Andre Juillard. Jeg har alltid hatt sans for tegningene hans, har bare ikke fått ut fingeren og skrevet om noen av seriene hans.
D.S.