Hva var det jeg leste i (2)

Når en først har funnet en formel/teori/oppskrift er det vanskelig å gi slipp på den. En vitenskapsmann kan sikkert klamre seg til en teori for resten av hans/hennes levetid. Uavhengig av om bevisene er tilstrekkelige eller ikke. Oppskriften på hvordan en skal leve i en tilværelse i kontinuerlig endring har gjort flere livsløp enklere og kjedeligere. Og det jeg egentlig vil frem til her er at alle mine innlegg, i løpet av de siste månedene, har blitt slik at jeg må først skrive noe om min bevisstløse tilværelse og siden nevne noe marginalt mer interessant fra min egen forhistorie. Jeg sier som så : Why change a winning team ? Gitt valget å vinne gull eller gråstein velger jeg av gammel vane gråsteinen. Jeg sliter med å tenke nytt og se nytten av det. Derfor blir det fremdeles bildene som gjør at denne bloggen er verdt å ”lese”. Da var det igjen på tide å pludre videre om disse tegnede seriene. En tohefters miniserie jeg skulle ha nevnt i forrige innlegg er Hellblazer/Books of Magic fra 1997. Ingen minneverdig historie skrevet av Paul Jenkins(som har forfattet flere slike, bl.a. som forfatter av Hellblazer fra nr. 89 til 128 og hvor ingen av disse er utgitt i samlet utgave siden) og illustrert av Paul Lee (Dhampire : Stillborn skrevet av Nancy A Collins(Swamp Thing 110-138 og en rekke horrorbøker) og kom i 1996 på Vertigo m.m.). Den femhefters miniserien Hunter : The Names of Magic kom i 2000 og var skrevet av New Zealandske Dylan Horrocks (Hicksville) og tegnet av Richard Case (Grant Morrison`s Doom Patrol og en av de første Vertigo miniseriene jeg kjøpte, Ghostdancing skrevet av Jamie Delano(Hellblazer, 20/20 Vision m.m.)). Her møter vi igjen en 15 år gammel Timothy Hunter. Han er en fullbefaren tenåring som allerede har reddet vår virkelighet en gang. Han blir forfulgt av fraksjoner fra Faerie og det ekstra hemmelige selskapet The White Lotus. Problemet her viser seg å være hva Timothy`s virkelige navn er og dette knyttes selvfølgelig til hans genetiske opphav. Merlin gjør en opptreden(sist sett i Gaiman`s original) og forklarer muligens hvorfor det som skjer må skje. Hvorvidt J. K. Rowling lot seg inspirere av en 14 år gammel magikerlærling skal være usagt. Det at Books of Magic kom flere år før hennes første bok er saken uinteressant. Som følge av at Timothy finner sitt rette navn, blir han elev ved magikerskolen The White Castle. Her kan de mer kritisk innstilte si at originalen kopierer kopien. Dette skjer i volume 2 av månedstittelen Books of Magic, med tittelen Hunter : Age of Magic og som kom med 25 nr. i perioden 2001-2003. Serien følger skolegangen og hva som skjer etter fullført skolegang. Horrocks skriver og Case tegner. Neste gang skal jeg avslutte disse innleggene med det mest spennende forsøket på å gjøre noe virkelig interessant med Books of Magic.