Tenkte tanker og andre uvesentligheter

Siden jeg skrev om Books of Magick : Life During Wartime tok jeg meg tid til å lese de 15 heftene om igjen. Det første som slo meg er at historien var, om mulig, enda mer komplisert enn jeg husket den. Likeså var den muligens en av de voldeligste seriene gitt ut på Vertigo noensinne. Millioner av magiskapte skapninger blir utslettet i løpet av historien. Og andelen av dette som blir vist er mer enn høy nok. Når så en serie blir kansellert er det vanlig å knytte de forskjellige historietrådene til en kledelig knute. Det samme skjer i Books of Magick. Forskjellen fra andre serier er at her er det patetisk rørende og sjarmerende nytenkt. Jeg liker virkelig denne serien, selv om jeg må lese den enda flere ganger for å få med meg hele plotet. Det er noe som heter at all PR er god PR. Hvis en kunne omskrive dette en smule og si at all respons er god respons. For min del synes det i hvert fall slik. I løpet av de 15 + månedene jeg har skrevet innlegg til denne bloggen er det opp til flere ganger jeg hadde ønsket, og i noen tilfeller forventet, respons, men slik ble det jo ikke. Det kan jo være mange grunner til det ? En ting er at jeg tør ikke være mer spissformulerende enn det jeg har vært hittil. Ok, det er vel ikke helt sant. Bare for å sutre ferdig om dette emnet, så hadde det vært jyssla kjekt med litt mer tilbakemelding. Og jeg har nesten håndfaste bevis for at noen er innom på en nesten ukentlig basis. Når jeg nå har bevist at det ynkelige faller meg naturlig blir min umiddelbare respons til dette, Major Dølje(fra en sketsjs av Knut Lystad og Lars Mjøen og deres radioprogram Bedre Sent Enn Alvor, igjen samlet på LP-platen Røverkjøp, og som igjen skulle vise hvor gammel jeg egentlig er). Når jeg da har gjentatt dette mange nok ganger og tenkt litt på elefanter(enda en sketsj fra samme program og LP) kan jeg så smått fortsette med noe som skulle være en smule tegneserierelatert. Jo eldre en blir, jo mer opplever en, en lett travende, inflasjon når det kommer til oppsamling av sanseinntrykk og/eller mer eller mindre minneverdige øyeblikk. Og så er det at en rekker å se så mange filmer og lese et utall bøker og tegneserier. Problemet blir bare hvordan en skal huske alt dette. Med musikk er det sjeldent noe problem, men det kan vel være at en oppfatter den på flere nivåer. Det som allikevel har slått meg ved flere anledninger m.h.t. denne bloggen er at jeg skal skrive om soleklare favoritter og knapt husker at jeg må ha lest dem. Nå kan det også skyldes det jeg har nevnt tidligere, amalgamfyllinger. På tross av disse er det litt skummelt at en ikke klarer å huske klart alle de seriene som har gjort livet leveligere i løpet av utalte decennier. Til slutt må det tenkte også gjøre sin entre i dette innlegget. Jeg har vel så vidt nevnt William Messner-Loeb og Sam Kieth`s glimrende og virkelig morsomme Epicurus the Sage. Denne handler om den greske filosofen Epikur(342-270 f.kr.), Aristoteles og hans meget uoppdragne elev Alexander den Store(som i denne historien ikke er helt fullvoksen). Et sitat av Epikur er : "Når vi sier at glede er målet, mener vi ikke de utsvevende gleder og de man finner i nytelsen... men frihet fra smerte i kroppen og uro i sinnet." -brev til Menaeceus. David Zane Mairowitz og Robert Crumb`s ypperlige biografi om Franz Kafka, utgitt på norsk som Kafka for begynnere. Denny O`Neill og hans zen-buddhistiske versjon av, den Steve Ditko skapte, helten The Question. Cosey og hans engasjerende medmenneskelighet. Osamu Tezuka og den personlig pregede gjenfortellingen av Siddharta Gautamas livsløp i de åtte bindene i serien Buddha. Og dette er bare en håndfull eksempler på tanker som er alt annet enn uvesentlige.

Ceterum censeo Carthaginem esse delendam