søndag 28. mars 2010

Favoritthatobjekt (En av dem)

Hvis en skal gå ut fra hvor mange hefter som er blitt solgt og hvor mange Chris Claremont har skrevet manus til, må konklusjonen bli at han er en av de viktigste serieforfatterne de siste 35 årene. I løpet av årene fra 1975 og til han forlot Marvel i 1992 hadde han prestert det kunststykket å forvandle The Uncanny X-Men, fra å være nok en middelmådig serie, til å bli den største salgssuksessen i nyere amerikanske superheltseriers historie. I løpet av disse årene var det en rekke tegnere som fikk sitt definitive gjennombrudd ved å tegne denne serien. John Byrne var den første (Dave Cockrum kom før han, men valgte å satse på sin egen serie The Futurians) og den som bygget hele sin videre karriere på serien, nemlig Jim Lee (Wildstorm). Disse to og en hel rekke andre glimrende tegnere. Så kommer det jeg ikke helt skjønner. Hvorfor ble The X-Men så populære ? Claremont har alltid forfattet manus som veksler mellom det ekstremt melodramatiske og det selvforherligende pretensiøse. Helt klart at han vet hvordan en skal lage en spennende og medrivende intrige, men det finnes ikke serier hvor de forskjellige karakterene tenker høyt eller lirer av seg de mest banale selvfølgelighetene oftere. Og de gjør det så ofte at teksten er i ferd med å gjøre tegningene frimerkestore. Bare for å nevne et eksempel. I 1995 gjorde Claremont sin gjeninntreden hos DC Comics. Med noe så sjeldent som en serie i det ordinære DC universet som helt og holdent var eid av Claremont selv. Har aldri skjedd før eller siden. Hypen var så troverdig at til og med jeg hadde bestilt et abonnement. Og det en endte opp med var den samme oppblåste og unødvendig komplisere historiefortellingen han hadde perfeksjonert hos Marvel. Nå kom det ikke mer enn 36 hefter + 3 til, men jeg har faen meg kjøpt mer enn halvparten og det tilgir jeg han aldri.Så var det det at selv om jeg baksnakker noen har jeg ikke ryggrad nok til å holde fast ved det. Også hender det at jeg tar feil, ikke ofte, og at jeg ombestemmer meg, oftere. Og har jeg glemt medisinen hender det at jeg kan virke litt schizofren. Når det kommer til Claremont har jeg alt av hans utgave av X-Men/Prosjekt X utgitt på norsk. Fra debuten(Claremont`s versjon)på norsk i Atlantic Spesial nr. 2 og frem til det ble lagt ned andre gangen med nr. 7 i 1990. Jeg har den første Wolverine miniserien han laget sammen med Frank Miller i1982. Også har jeg nesten hele den tolv hefters miniserien Aliens versus Predator : The Deadliest of the Species fra 1993-94. Her var forsidene malt av John Bolton og samarbeidet med Claremont kommer jeg tilbake til.

Ingen kommentarer: