Etter å ha skrevet den tabloide gjennomgangen av de forskjellige seriene med Books of Magic i tittelen, kunne det være på sin plass å nevne noe helt annet. Noe annet kan jo være så mangt, men ikke i dette tilfellet. Nå er det vel en del innslag av det overnaturlige i denne serien, men hovedpersonen er heldigvis godt voksen. En av følgene av barndommens politisk ukorrekte lek hvor en var cowboyer og indianere, gjorde at en ble belemret med en fascinasjon for det ville vesten. Etter å ha sett et utall filmer, konkludert med at Deadwood er en av de tre beste tv-seriene noensinne ble det ikke slik at jeg ikke likte tegneserier fra samme tidsepoke. Jeg har tidligere nevnt Pioner(Historia della West), Derib, Greg og Hermanns Red Kelly, Charlier/Girauds Blueberry og dagens serie, Jonathan Cartland. 
Serien er skrevet av Laurence Harle og tegnet av Michel Blanc-Dumont. På fransk har det kommet 10 album i hovedserien pluss fire til. På dansk har det kommet 9 og i norsk oversettelse 7. Bare fem av disse kom i albumformat(Serie Album nevnt tidligere), mens de to siste kom i svarthvitt i seriebladet Colt(de andre ble vel også strengt tatt trykket opp igjen i det samme bladet). Siden nettverket legges ned om mindre enn en time skal jeg gjøre et forsøk på å gjenfortelle handlingen i disse albumene i neste innlegg og heller avslutte dette med en digresjon.Album i serien
Originalnummer er angivet i parentes.
1. Sidste vogntog til Oregon (2)
2. Wah-Kee's genfærd (3)
3. Edderkoppekvindens skat (4)
4. Vindenes flod (5)
5. Jacob Cordwainers sidste vilje (6)
6. Silver Canyon (7)
7. Desertørerne (8)
8. Lille Sol (9)
.jpg)
Hva var det med at en man kunne sitte i Belgia, Frankrike, Italia og i Deribs tilfelle Sveits og lage westernserier amerikanske tegneserieskapere aldri har vært i nærheten av ? Hva var det de gjorde riktig og som gjør at mesteparten jeg vet og forbinder med denne perioden har jeg lært av middelaldrende menn fra de sentrale og mer siviliserte delene av Europa. For en gangs har jeg ikke noe svar , men det kan kanskje sammenlignes med hva japanerne gjorde med amerikansk teknologi hvor de først kopierte, for så å forbedre det slik at de ble bedre enn originalene og siden utkonkurrere originalene. Ikke at det er noe godt svar på det hele, men det er all tid jeg har til å reflektere på det nå. 
Ceterum censeo Carthaginem esse delendam
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar