Du skal få en dag i mårå med blanke ark og (sic)

Jeg sjekket noe i dag og fant at Enki Bilals Udødelighetens Pris, fra noen dager siden, er det da vitterlig andre gangen jeg nevner. For å være helt nøyaktig var siste gang 11.09. i fjor. Det er to ting som er bekymringsfullt med dette og det er at jeg ikke selv husket at jeg hadde skrevet om serien tidligere og at ingen gjorde meg oppmerksom på det. Nå skal jeg ikke prøve å komme opp med rimelige grunner for det her, men bare ta det Ad Notam. Dagens innlegg blir ikke altfor langt. En ting er at det har vært en lang helg, men mest fordi jeg ikke har så mye informasjon om denne tegneserieskaperen og heller ikke har lest all verden av seriene hans. De få jeg har lest har jeg virkelig latt meg imponere av. Mannen det er snakk om er italienske Silvio Cadelo(Født 1948 og det er for øvrig en annen ting å merke seg, at nesten alle serieskapere fra kontinentet jeg liker har en rimelig høy gjennomsnittsalder eller har ceased to be) og debuterte som serieskaper i 1979.

http://www.cadelo.com/

I 1981 debuterte han på franske markedet med albumet Skeol. Han samarbeidet senere med multikunstneren Alexandro Jodorowsky på de to albumene i serien La saga d`Alandor som kom i 1984 og 86. Det første av disse har jeg lest og det er den mest surrealistiske fantasy fortellingen jeg har lest i serieform, men på en god måte. Etter dette gir han ut de to albumene i serien Envie de Chien. En særegen og melankolsk science fiction fortelling og jeg bare har lest deler av denne svarthvitt serien i den danske utgaven av Metal Hurlant, Total Metal. Han gir ut de erotiske albumene La fleur amoureuse(dette har jeg lest og det var i grunnen ganske så uskyldig og humoristisk), Perverse Alice og Les Plaisirs de Saturnin. Fra og med La Fleur har jeg ikke lest noe av Cadelo, men han har senere gitt ut tre album i serien Les enfants de Lutèce(som må være en fortsettelse av Envie de Chien) og to i serien Sulis et Demi-Lune og, i samarbeidmed Pierre Boisserie , er de siste to albumene i serien La Libera, hvor nr. to kom i 2008. Denne oppramsingen er med forbehold og jeg har utelatt et par-tre enkeltalbum han har gjort med andre. Så var det hvorfor jeg liker Cadelo. Svaret på det er at jeg aner ikke. Det var bare noe som klikket når jeg så serien hans første gang. De var både så vakre og stygge på samme tid at jeg hadde ikke noe valg annet enn å like dem. Hvorfor jeg ikke har lest flere album av Cadelo er at leser like godt fransk som jeg er god til å kjøre bil.