Og nå noe egyptisk

Det var en som nevnte det faktum at denne bloggen, muligens, kunne bli tatt mer seriøst, hvis jeg ikke insisterte på å nevne meg og mitt mens jeg skrev om tegneserier. Det er et knakende godt poeng, men siden det er meg og mitt forhold til serier som gjorde at jeg startet med bloggen, har jeg valgt å overse dette rådet. Et annet viktig moment er at jeg blir ikke en autoritet på emnet serier bare fordi jeg har lest en del og dermed mener, forhåpentligvis, mer om det hele. Og til sist er det slik at fordi jeg har vist en forbilledlig monoman ensretting m.h.t. denne bloggen, så må jeg kunne fortelle de personlige grunnene hvorfor. Og det gjør jeg jo òg. Og som en ekstra ”bonus” får en vite mer om meg enn enhver har følt et behov for å vite. Og det skjer ene og alene fordi, det tross alt, er min blogg. Det jeg egentlig snakker om er en rekke innlegg, preget av synsing, og det at jeg har bedrevet research når det kommer til faktiske opplysninger. Også er det for de få som leser bloggen jevnlig så enkelt å scrolle seg forbi det første avsnittet . Verdens beste serieskaper (og nå snakker vi ikke om verdens beste tegneserie, Dave McKean`s Cages) er veldig ofte Enes Bilalovic (født 07.10. 1951 i Beograd). I 1961 flyttet familien til Frankrike og han er siden best kjent under navnet Enki Bilal. Jeg har tidligere nevnt Bilals samarbeid med forfatteren Pierre Christin. Bilal debuterte som serieskaper i magasinet Pilote i 1972. Resten av 70-tallet, foruten samarbeidet med Christin, laget han egne korte historier (bl.a. samlet i Memoires d`outre-espace (78) og biblioteket har den engelske utgaven, Memories of Outer Space) og tegnet også Exterminator 17 (79) med manus av Jean-Pierre Dionnet. Så i 1980 kom albumet La foire aux immortels/Udødelighetens Pris(på norsk 1986) hvor Bilal også hadde skrevet historien. Dette er også første album i Nikopol-triologien. Handlingen foregår i Paris 2023, tyve år etter den store krigen. Under denne krigen ble Nikopol Alcide dømt for desertering og skutt ut i en kapsel i bane rundt jorden. Grunnet en kollisjon detter denne ned i Paris og Nikopol opplever at tiden virkelig har gått fra ham. Årsaken til kollisjonen svever over sentrale deler av Paris. En pyramide/et romskip nesten tomt for drivstoff og hvis besetning er medlemmene av den egyptiske gudeverden. Den eneste som mangler er Horus. Etter å ha blitt holdt fanget av sine likemenn har han rømt. Også det som en følge av kollisjonen. Han treffer på Nikopol og ser muligheten til å bruke Nikopol som et instrument for å kunne hevne seg på de andre gudene. Slik starter dette albumet og det blir bare bedre. Det som imponerer aller mest er Bilals illustrasjoner og det er ingen som gjør de tingene han gjør. Neste album kom i 1986 og det skal jeg skrive om litt senere.