Nesten helt gresk

Det jeg undrer meg over, innimellom de selvpålagte frustrasjonene, er at jeg har klart den alternative idrettsprestasjonen det er å bli så gammel, som jeg for tiden er. Og når jeg har undret meg ferdig m.h.t. det, blir det neste hvor heldig jeg er. Ikke p.g.a. oppnådd alder, materiell velstand eller generell vellykkethet(det er langt igjen før jeg kommer i nærheten av det). Nei, jeg er heldig fordi jeg ennå har muligheten til å lese nye serier som overrasker med å være nyskapende og av den typen hvor en blir sittende igjen målløs. Når en føler at økningen i blaserthet bare overgås av de stadig nye årringene i pubmuskelen, er det en miniatyråpenbaring å bli like begeistret nå, som når en var 10 år gammel. Et nevnt eksempel på en slik serie er Mike Carey/Peter Gross` serie The Unwritten. Nå har jeg lest en som er enda bedre.Greek Street (tidligere Hogs Lane) er en gate i Soho, London, kjent for sine mange restauranter. Den går fra Soho Square og til Shaftesbury Avenue. I denne gaten har Peter Milligan plassert det som kan krype og gå(fly og svømme) fra gresk mytologi. I samlingen Greek Street : Blood Calls for Blood er de fem første heftene samlet. Vår helt er Eddie og han er i slutten av tenårene. Han har et uheldig møte med sin biologiske mor, som i sin tur plasserte han på barnehjem i en alder av 5 år. Han kommer i konflikt med gangstergjengen The Fureys. Mord blir begått og de etterforskes av politimannen Daedalus. Dette er bare noen av karakterene en møter i disse første heftene. Og aldri har gresk mytologi vært mer spennende. Tegneren av denne serien, Davide Gianfelice, har jeg ikke funnet mange opplysninger om, men han har så vidt blitt nevnt i bloggen tidligere. Han tegnet nemlig Northlanders : Sven, the Returned, skrevet av Brian Wood og den har jeg hatt et innlegg om for et års tid siden. Han gjorde en glimrende jobb med Northlanders og i Greek Street er han blitt enda bedre. Peter Milligan skal jeg ikke si så mye om denne gang. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg bare om ham. Det en bør nevne er at Milligan alltid har vært en de som er mest villig til å gjøre ting annerledes enn hva formelen vanligvis er i mainstream tegneserier. Noen eksempler er : Strange Days(84-85), Rogan Ghosh(90), Skin(92), Enigma(93) og Shade, the Changing Man. Milligan skriver også for tiden en annen mine favoritter, Hellblazer.