fredag 30. april 2010

The Man of Different Tomorrows

Det er flere tegneserier jeg går og håper jeg en gang skal få lest eller enda bedre eie. Et eksempel er at noen skal gi meg de komplette årgangene av Skippern fra 50-tallet. En mer realistisk ønskedrøm var en serie jeg så annonsert i Previews en gang, jeg tror -95, på 90-tallet og som opprinnelig ble utgitt i det britiske Revolver(en avlegger av 2000 AD og utgitt i 7 nr. i perioden 1990-91). Dette var en samlet utgave utgitt på Fantagraphics av serien Dare. Skrevet av Grant Morrison og tegnet og designet av Rian Hughes. Så for en måneds tid siden kom jeg over en annonse for boken Yesterday`s Tomorrow-The Collected Comics of Rian Hughes og hvor Dare var en selvfølgelig del av denne. Det gikk ikke likare enn at jeg bestilte den på Amazon og nå har jeg endelig fått lest den. En skulle kanskje tro at med så høye forhåpninger var det en selvfølge at en skulle bli skuffet, men så var ikke tilfelle. Jeg har skrevet om Frank Hampson`s Dan Dare tidligere. Da var det Garth Ennis sin versjon av karakteren. I både Ennis og Morrison`s versjoner møter èn en pensjonert oberst Dare. Så blir historiene helt forskjellige og hos Morrison er denne fremtiden et nedkjørt og havarert samfunn en får se. Mrs Monday(litt lik en annen britisk Mrs.) og hennes Unity Party har sittet en årrekke ved makten. I begravelsen til en av Dare`s nære venner, som nettopp har begått et uforståelig selvmord, blir Dare spurt om å være forgrunnsfigur i The Unity partiets gjenvalgs kampanje forut for det nært forestående valget. Dare takker ja og den virkelige historien starter. Rian Hughes sine tegninger er glimrende og har noe av det jeg virkelig liker. Denne måten å presentere en science fiction historie på en retrofuturistisk måte. Alle bygningene i serien er i funkis/funksjonalistiske stilen, klær og biler er fra sent 40-tall, mennene har skarpskårne trekk og helten en firkantet hake og allikevel er det ingen tvil om at det er fremtid en blir vist. Hughes minner meg også om en annen favoritt, spanske Daniel Torres, og hans serie om Rocco Vargas.Historien til Morrison er ikke blant hans mest minneverdige, men det skal godt la seg gjøre når en tenker på at det er 20 år siden han skrev den og hva han har skrevet siden. Allikevel fungerer den mye bedre enn for eksempel Ennis sin. Og den bærer preg av at den smule radikale Morrison hadde levd i et tory-styrt land altfor lenge. For min del gjenstår det bare å finne Dave Gibbons sin versjon og da skulle jeg anse meg ferdig med Dan Dare. Det ble også en litt kortere helg enn planlagt, men sånn skjer jo ! Belønningen blir om at noen timer får jeg se Thåstrøm live.

2 kommentarer:

Jo sa...

Den versjonen av Dan Dare som har gjort størst inntrykk på meg er definitivt Hampsons originale versjon. Rundt 1980 leste jeg fire samlebøker som kom på den tiden. Dan Dare er i utgangspunktet en gutteserie, så det var nok en fordel å stifte bekjentskap med den før jeg ble voksen. Det gir grobunn for gode nostalgifølelser når jeg leser nye versjoner.
Morrisons versjon var veldig forskjellig fra originalen, men sto godt på egne ben samtidig som den hadde et passe innslag av nostalgi.
Ennis versjon var ok, men ikke noe mer.
Jeg har heller ikke lest Gibbons' versjon, men tviler sterkt på om den kan slå Hampsons beste år.

l.g. sa...

Hvis jeg husker rett så er Gibbons`versjon nokså annerledes fra Hampson`s original, noe jeg tror Ennis nevner i forordet til sin utgave. Det er bare det at jeg har sett noen få sider fra den og det er i grunnen det som var mitt førsteinntrykk m.h.t. Dan Dare. Jeg har forøvrig også en samling av de første historiene,men jeg leste den mye senere og jeg ble ikke bare imponert.