

Nielsen har en stor produksjon av serier og det har og blitt laget animasjons tv-serier og film av seriene hans. To trøtte typer og Fri Willy. Siden jeg ikke er hans største fan skal jeg bare nevne et par av seriene hans jeg virkelig liker. I 1988 kom En Fettsugers Bekjennelser på Semic Nordisk Forlag. At Norges, på den tiden, største tegneserieforlag tok sjansen på å utgi Nielsen var en aldri så liten sensasjon. Historien er hysterisk morsom og akkurat så motbydelig at jeg satt lamslått tilbake og kunne ikke annet enn å like den. Så til det jeg mener må være hans beste serie noensinne. I 1990 kom, på samme forlag, Jazzbasillen. Dette er fortellingen om han så gjerne vil spille jazz og som uheldigvis mangler talentet. Dette foregår i jazzmiljøet i hovedstaden på 50-tallet. Her har Nielsen fått til alt. Så vidt jeg kan forstå er miljøet, musikkreferansene, byen og slang`en riktig. En stor tegneserie og unik i Norge på denne tiden. Og den må være noe av det beste en kan finne av norskproduserte tegneserier.
Dette var så en kort presentasjon av Christopher Nielsen og i dette tilfellet gjelder regelen : Less is more.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar