tirsdag 17. november 2009

Drømmen om sjølivets gleder II

En av de albumseriene som får lov til å stå i fred på biblioteket er serien om Kaptein Condor. I løpet av de ti siste årene er de tre albumene blitt lånt av ni forskjellige lånere. Noe som ikke er veldig mye når det kommer til utlånsstatistikken. Selv finner jeg dette litt merkelig. Dette er en serie jeg leste i svarthvitt på midten av åttitallet i Serie Spesial (Ad Nauseam) og som jeg virkelig likte. Biblioteket har de danske utgavene i farger. Serien er skapt av Jean-Pierre Autheman. Han overlot etter en stund tegneansvaret til Dominique Rousseau. Det har, ettersom jeg har klart å finne ut, kommet ut seks album totalt.
Serien om Condor er en hardbarket internasjonal krimserie hvor hovedpersonen er en noe uvanlig skipskaptein med en egen evne til å havne i trøbbel. I løpet av de tre første albumene seiler hovedpersonen fra Marseille til Sør-Amerika i forbindelse med en gisselsak (Album 1 : Gidslet) hvor Condors reder og hans barnebarn er innblandet. Dette er i grunnen ganske aktuelt når en ser på Colombia og Farc geriljaens forsøk på å bortføre landets befolkning. I album nr. 2, Afrikanske nætter, er Condor havnet i trøbbel i den afrikanske staten M`bao. Condor har et ufrivillig samarbeid med en av avdelingene i den franske etterretningstjenesten og i M`bao fører dette til at han havner i klammeri med flere andre lands hemmelige tjenester. Dette var mens den kalde krigens globale sjakkspill var alfa og omega. Handlingen i Stillehavsmafiaen er lagt til Sørøst Asia og her er det snakk om smugling av avansert elektronikk og rettigheter til oljeutvinning i Sør-Kinahavet.

http://www.comicwiki.dk/wiki/Kaptajn_Condor

Når det kommer til tegningene i denne serien vil jeg karaktrisere dem som en kantete utgave av Herges Ligne Claire. Tegnestilen kler i alle fall Condor, som er en rufsete machomann med en velutviklet EQ. Lik de fleste av denne typen historier er det som oftest en love interest med. Og som sjangeren tilsier er det ingen lykkelig slutt på disse. Det er like vel en sann svir å lese disse historiene og de er nok et eksempel på hvorfor fransk/belgiske serier var verdens ledende på deler av åttitallet. Det finnes ikke mange opplysninger om Rousseau og Autheman for meg som ikke leser fransk. Allikevel vet jeg at Autheman laget to album om Vic Valence(for de har jeg selv) og hvor disse ikke er helt ulike Condor. Sammen med tegneren Eric Maltaite har Autheman også laget fire album i spenningsserien Zambada.

3 kommentarer:

Jo sa...

Det er mulig biblioteket bare har tre, men det kom vitterlig fire album på dansk. Alle disse er tegnet av Rousseau. Det var bare det første som Autheman tegnet selv. Totalt kom det 7 album på fransk (fra 1979 til 1998), så det er altså tre, det første og de to siste, som ikke er utgitt på dansk. Av Vic Valence er de to første av totalt tre album utgitt på dansk. Vic Valence gjorde, i sin tid, et sterkere inntrykk på meg enn Kaptajn Condor, men begge seriene er verdt å få med seg.

Lars Gundersen sa...

Som jeg nevnte hadde jeg problemer med å finne opplysninger og den der danske comicwikien har en del feil de bør prøve å rette opp. Når det gjelder Vic Valence er vel det også en serie for oss mer voksne, m.h.t. det rent historiemessige ? Du har ikke vært borti denne Zambada serien ?

Jo sa...

Jeg kjenner ikke til Zambada. Så vidt jeg vet har jeg bare to album tegnet av Eric Maltaite. Det første nummeret av serien "421" kom på dansk på midten av 80-tallet. Der tegnet han i en ganske tradisjonell Marcinelle-stil som ligner på f.eks. Walthérys "Natacha". Det er kanskje ikke så rart siden han er sønn av Will (bl.a. "Tim og Thomas"), som regnes som en av grunnleggerne av denne stilen (sammen med bl.a Jijé og Franquin). I Robinsoniana fra slutten av 90-tallet har Maltaite lagt seg til en mer moderne utgave av denne stilen som kan minne om f.eks. Gerard Loisel ("Jagten på Tidsfuglen", "Peter Pan"). Jeg vil gjette på at Zambada ligger nærmere den siste i tegnestil, men jeg kjenner den som sagt ikke.