Hver for seg har både Marc og Mark en variert produksjon. Hempel laget humorserien Gregory utgitt på DC`s Piranha Press. En av Piranha`s suksesser og som han mottok flere priser for. Han er vel best kjent for å ha tegnet elleve av de tretten heftene i The Sandman : The Kindly Ones. Denne har jeg ennå ikke skrevet om, men den står som en av de aller beste historiene i fortellingen om The Sandman. Hvor Gaiman samler alle løse tråder og forbereder leseren på en ikke helt ventet slutt. Hempel`s tegnestil skiller seg ut fra de fleste andre tegnerne av The Sandman med sin mer tegnefilmaktige stil. 
I 1996 begynte han å gi ut serien Tug & Buster på sitt eget forlag Art & Soul Comics. Det kom i alt syv hefter. En serie ikke helt ulik Frode Øverlis Pondus. Forskjellen her er at Pondus er den ultrakule og Jokke en hyperaktiv wannabe. I 2003 mottok han gode kritikker for sin humorantologi The Naked Brain. Han har illustrert historier i flere andre av Vertigo`s titler, bl.a. Lucifer og The Dreaming. Tidlig i karrieren fikk han publisert flere kortere historier i både Heavy Metal Magazine og Marvel`s Epic Illustrated. Jeg ble gledelig overrasket når jeg så at jeg hadde flere av disse. Foruten dette har han jobbet for en rekke andre forlag og er for tiden en av Mad Magazine`s bidragsytere.
Mark Wheatley startet i 1978 Insight Studios og som siden har knyttet til seg en rekke andre serieskapere (bl.a. Hempel og Frank Cho). Han har siden rukket å gjøre en rekke forskjellige ting. Han har jobbet for TV, laget Tarzan serier for bl.a. Semic Forlag, drevet egen forlagsvirksomhet, tegnet og skrevet serien om Johnny Quest i perioden 1986-88 og sammen med bl.a. Martin Gross laget han konspirasjonsserien, Dr. Cyborg, som får Oliver Stone til å fremstå som objektiv.
Det som så ut til å bli Wheatley`s viktigste serie var radical Dreamer. Først utgitt på det knøttlille Blackball Comics (1994) i et mer enn pussig format. 8 sider brett sammen til et firesiders hefte. Det var ikke alltid like enkelt å lese det. Blackball forsvant og Wheatley fortsatte serien på sitt eget forlag, Mark`s Giant Economy Comics, og denne gangen i svarthvitt og et vanlig format. Radical Dreamer er en cyberpunk historie om virtuell virkelighet og bevissthet (den menneskelige ånd/sjel) på et internett x nesten uendelig. Wheatley hadde massevis å si og det ga seg utslag i en serie hvor ordene mer og mer kvalte tegningene. Det kom seks hefter av den, foruten de på Blackball, og så ble det ikke noe mer. Noe som i grunnen var ganske synd fordi den hadde potensiale til å bli noe mye, mye mer. En ting den virkelig manglet var en god redaktør. 
Siden har Wheatley holdt på med en rekke tegneserieprosjekter, men disse har dessverre godt meg hus forbi. Noen av disse er : Hammer of the Gods (2001) sammen med Michael Avon Oeming og Frankenstein Mobster (2003). For en bedre oversikt : 
2 kommentarer:
Tug & buster er fantastisk. Image ga ut et 8. hefte (som nummer 1 i en ny serie). Jeg klarer ikke å se likheten med Pondus bortsett fra at begge til en viss grad er "buddy-serier" og at det er del bruk av .
Hammer of the Gods, som ikke må forveksles med Nexus-spinoffen "The Hammer of God", er skapt av Oeming (Powers), mens Wheatley skriver manus. Serien handler om vikingen Modi og hans konflikt med de norrøne gudene som har forlatt menneskene. Den ble utgitt av Insight Studios i 5 nummer (selv om det står på bladene, til og med på nr. 5, at serien bare har 4 nummer). Etter det kom et spesialnummer, "Color Saga", før Image ga ut en ny historie, "Hammer hits China", i 3 nummer.
Jeg tror jeg innbilte meg at jeg så en viss likhet mellom Buster og Jokke, men det var kanskje ikke den beste sammenligningen jeg har kommet med. Michael Avon Oeming er etterhvert blitt en voldsomt produktiv tegneserieskaper. Første gang jeg leste noe han hadde tegnet var nr. 1 av DC`s utgave av Judge Dredd i 1994. Som forøvrig var alt annet enn vellykket. Da var Judge Dredd : Legends of the Law, som DC ga ut samtidig, litt bedre. Og så har jeg kjøpt en samling med Bastard Samurai, hvor han både skriver (sammen med Miles Gunther) og tegner. Powers har jeg ikke lest siden de flyttet til Marvel`s Icon.
Legg inn en kommentar