Hvis en reisende var.. (1)

Mark Twain skrev i sin tid boken Prinsen og Tiggergutten (først utgitt 1881). Francois Bourgeon brukte den samme problemstillingen når han startet en av tidenes beste albumserier, Vindens Passasjerer eller Les Passagers du vent på originalspråket. Første bindet i denne serien Piken i Akterhytten kom ut i 1980. Åpningsscenen er to små piker som leker. Den ene av adelsfamilie (Isa/Isabella) og hennes lekekamerat hentet opp fra de lavere klassene. Sommeren tar slutt og det blir bestemt at disse skal skilles. Da inntreffer misforståelsen. Barna bytter klær og plebeierbarnet blir ført tilbake til familiens gods. Hun med det blåeste blodet i årene havner i et veldig oppdragende kloster. Så går det 10 år og de blir gjenforent. Nestennonnen blir da sin tidligere lekekamerats selskapsdame. Siden begge deler denne hemmeligheten er forholdet dem imellom komplekst, både sosialt og seksuelt. Den tidligere klosterfangen, Isa, får overtalt sin tidligere og nåværende lekekamerat til igjen å overbevise Isas eldre bror, marineoffiseren, til å ta dem med som blindpassasjerer på dennes tokt til koloniene. Dette skjer på de første sidene i denne enestående serien. Historien videre er at båtsmannslærlingen Hoel oppdager Isa om bord, der hun utgir seg for en av mannskapet. De innleder et forhold og Isa forteller Hoel sin livshistorie og forklarer videre hva som gjenstår for å rette opp i alle disse feila frå i går. Siden de er om bord på et fransk krigsskip og det er 1760-årene og det er en pågående krig med arvefienden England, er det ikke videre heldig, når de nærmer seg de franske besittelsene i Karibien, å møte ikke et, men to britiske krigsskip. Både Isa og Hoel overlever, men en av dem havner i engelsk fangenskap. Og her begynner album 2.
En ting som kjennetegner alle Bourgeons serier er at han alltid har veldig sterke kvinnelige hovedpersoner. Av disse er nok Isa den sterkeste, selvstendigste og mest frigjorte i forhold til den tiden hun lever i. Kanskje litt i overkant, men det får en si er kunstnerisk frihet. Utenom det gjorde Bourgeon alt riktig. Tegningene er fantastiske, tidskoloritten, det historiske og det enorme forarbeidet han hadde lagt ned for å kunne skildre livet om bord i et 1700-talls seilende krigsskip. Kort oppsummert : Sinnsykt imponerende !