En serie jeg ikke har nevnt i bloggen tidligere er Terry Moore`s Strangers in Paradise. Det er en serie som aldri klarte å bestemme seg for hvilken sjanger den egentlig tilhørte. Den var humoristisk, rørende og sentimentalt, hardkokt, konspiratorisk, mellommenneskelig fantastisk, nærgående personportretter, døden og litt hav og en kjærlighetshistorie uten like i tegneserie sammenheng. Dette og så mye mer fortalt av en av de mest oppegående personlig kristne jeg har vært ute for. Ikke at det er noe galt med personlig kristne, men de færreste har et så liberalt menneskesyn som det Moore kan fremvise. Strangers in Paradise hadde sin debut som serie når den kom ut på det lille forlaget Antarctic Press (se Codename : Scorpio) som en trehefters miniserie 1993. Senere ble disse utgitt i samlingen SiP volume 1.
(mulig inspirasjonskilde ? )
Isteden for å fortsette hos Antarctic tok Moore sjansen på gi ut serien på et eget forlag. I 1994 kom nr. 1 volume 2 ut på forlaget Abstract Studios. Å gi ut på eget forlag var den nye trenden. Dave Sim hadde gjort det siden 1976. Jeff Smith med sitt Cartoon Books og serien Bone og Colleen Doran i en periode med sin serie A Distant Soil var begge gode eksempler på at det gikk an. Allikevel kom det bare14 hefter før Moore ble med i Jim (Wildstorm) Lee`s nye ”label” Homage hod Image Comics. Her var seriene eid av serieskaperne og andre serier var Leave it to Chance av James Robinson og Paul Smith (en av de beste barneseriene for voksne noensinne laget) og Kurt Busiek og Brent Anderson (så vidt nevnt i bloggen tidligere) Astro City. Her ble SiP nr. 1 volume 3 utgitt og i farger for første gang, noe som ikke kledde serien i det hele tatt. Det kom seks av disse, så to i svarthvitt og Moore vendte tilbake til Abstract Studios. Her ble han værende frem til han fullførte serien med nr. 90 i volume 3.
Det at Moore igjen begynte på egenhånd var det beste som kunne ha skjedd serien. Med full redaksjonsfrihet og med kona Robin som ansvarlig utgiver fikk serien utvikle seg akkurat slik den burde. Den eneste innvendingen må bli at han kunne ha avsluttet en 10-15 nr. tidligere. Det føltes i hvert fall slik når en gikk og ventet på et nytt hefte hver sjette uke. Hele serien er samlet i 19 heftede bøker og i ti bøker i serien The Complete Strangers in Paradise. Og hvis jeg ikke har nevnt det tidligere så er dette en serie en absolutt bør lese.
Det at Moore igjen begynte på egenhånd var det beste som kunne ha skjedd serien. Med full redaksjonsfrihet og med kona Robin som ansvarlig utgiver fikk serien utvikle seg akkurat slik den burde. Den eneste innvendingen må bli at han kunne ha avsluttet en 10-15 nr. tidligere. Det føltes i hvert fall slik når en gikk og ventet på et nytt hefte hver sjette uke. Hele serien er samlet i 19 heftede bøker og i ti bøker i serien The Complete Strangers in Paradise. Og hvis jeg ikke har nevnt det tidligere så er dette en serie en absolutt bør lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar