tirsdag 10. november 2009

Siden det gikk så radig, her er noe helt annet.

Hvis det finnes en forfatter som har brukt hele sin forfattergjerning på å beskrive samfunnet nedenfra og opp, på å være de utstøttes, taperne, de fattige i ånd og materielle goder og undertryktes kronikør må vel dette kunne sies å være Charles Bukowski (1920-1994). Flere av bøkene hans er blitt filmatisert, bl.a. Barfly (Regi : Barbet Schroeder 1987) og Factotum (Regi : Bent Hamer 2005). Allikevel er det ikke mange eksempler på tegneserieadapsjoner av Bukowski`s tekster. På nittitallet samarbeidet Bukowski med Robert Crumb. Dette var noveller med illustrasjoner av Crumb. Biblioteket har bare Bring me your love fra 1996. Det er en tegneserieskaper som har gjort et alvorlig forsøk på å overføre Bukowski til tegneseriemediet. Født i Neurenberg i 1946 og døpt Matthias Schultheiss. På midten av åttitallet laget han to album hvor han laget tegneserieversjoner av en rekke av Bukowski`s noveller. De kom på dansk i 1987 og 1988. Det var New York for 95 cent om dagen og Bundfald. De er også utgitt på norsk av Cappelen i en samlet utgave. Dette er fortellinger fylt med alkohol, vold og den generelle menneskelige fornedring. Hovedpersonen i de fleste fortellingene er som vanlig Bukowski selv. Schultheiss har en meget uvanlig tegnestil som kler disse historiene spesielt godt.
Denne Schultheiss er forøvrig en uhyre produktiv tegneserieskaper. Han debuterte med albumet Trucker i 1978 og bare i min tegneseriesamling har jeg The Propellerman utgitt i 8 hefter på Dark Horse i 1993. De tre albumene om europeeren som gjenoppdager Mørkets Hjerte som pirat i Lagos på åttitallet. Serien er pussig nok kalt Piraterne fra Lagos. Videre har jeg de tre albumene i serien Eksperimentet (Bell`s Theorem på engelsk og biblioteket har 3 album av nr. 2 i denne serien, ingen vet hvorfor. Lenge før min tid). Her handler det om hovedpersonens søken etter sitt fremtidige jeg i sin egen mulige fortid. Krystallklart og logisk. Jeg har vel et par album utenom og en rekke av hans kortere historier. For min del ble Schultheiss sine to album (i svarthvitt) en mye bedre introduksjon til Bukowski`s forfatterskap enn Mickey Rourke`s rolletolkning i Barfly.

Ingen kommentarer: