Hvis en reisende en vinternatt (2)

Vindens passasjerer fortsetter i album nr. 2, Fangeskipet. Nå har det seg sånn at før engelskmennene oppfant konsentrasjonsleire under Boerkrigen (1899-1902) brukte de kondemnerte krigsskip. Disse ble strandet og ble dermed landfaste fengsler for krigsfanger. I et slik har Hoel havnet. Fangene er alle sjømenn og blir derfor dette skipets undertrykte mannskap og fangevokterne er skipets kaptein som ser at de helst dør av sykdom og sult eller at de ganske enkelt dreper hverandre. Sjømennene om bord vet at dette fort kan bli deres siste dødfødte seilas. De innsattes eneste mulighet er flukt, siden en ikke vet når det eventuelt skulle komme en fredsavtale som gjør hjemreisen til en mulighet. Siden Isa har lagt sin elsk på Hoel er hun bare kilometre unna og planlegger nettopp denne.
Hennes medsammensvorne er den britiske kjøpmannsdatteren og seksuelt frisinnede (sosial status og tidsperiode tatt i betraktning) Mary. Hun har ansatt Isa som selskapsdame og som følge av at hun har klart å bli en smule gravid. Siden hun tilhører en familie med mer enn bare litt puritanske røtter er det bare et tidsspørsmål før hun blir kastet ut hjemmefra. Siden hun har et forhold til en ung offiser i fangeskipets vaktstyrke gjør det henne ekstra godt egnet til å hjelpe Isa med planleggingen av flukten fra fangeskipet og England. Det eneste aberet er hvorvidt Hoel klarer å holde seg i live inntil planen blir satt i verk. Grunnen til denne frykten er at miljøet om bord på fangeskipet ikke er preget av solidaritet eller felles skjebne felles trøst. Blant fangene er det den sterkestes rett og med det en form for situasjonsbestemt homoseksualitet(det ville bære helt feil å kalle det homofili siden det har så godt som ingenting med kjærlighet å gjøre) en ser i ekstreme fengselsmiljø. Slik begynner dette albumet og det vil bli en fortsettelse i bind 3, men med hvem ?

Argumentum Ad Nauseam I

Jeg vet jeg har skrevet altfor mye om Hellblazer, men nå tenkte jeg det var på tide å skrive litt mer spesifikt om de forskjellige avsnittene. Først en digresjon, den første av muligens mange. I 1994 bodde en kompis av meg i et kollektiv i Bergen og han inviterte meg på besøk. I det kollektivet bodde det en ung mann som er en av de få jeg har truffet som var en særere tegneseriesamler enn meg. Vi delte en interesse, foruten det å drikke for mye øl og ha uflaks med det annet kjønn, og det var altså tegneserier.
Noen av de seriene han hadde og som jeg fikk lest der var skrevet av en meget ung Garth Ennis. Den ene serien var The Demon. Serien var tegnet av John McCrea som også samarbeidet med Ennis på seriene Hitman (hovedpersonen i denne, Tommy Monaghan, dukker for første gang opp i deres versjon av The Demon) og Dicks. The Demon var igjen skapt av Jack Kirby som i sin tur hadde stjålet hele utseendet til figuren fra en av Hal Foster`s første fortellinger om Prins Valiant. Det første heftet kom i 1972. The Demon handler faktisk om en demon fra helvete, Etrigan, og som for å gjøre det jævligere for leseren så sier han alt på rim. Etrigan deler kropp med den tilsynelatende udødelige Jason Blood, Merlins tidligere lærling. Å si at de har et anstrengt forhold vil ikke være å overdrive. Allikevel har jeg aldri vært spesielt begeistret for denne figuren, men demonen Etrigan lever ennå i beste velgående (gjorde i hvert fall det før de siste omveltningene i the DC Universe).
Av de første første 40 heftene med Hellblazer skrev Jamie Delano 36 av dem. Av disse 40 er nesten alle blitt utgitt i en av de forskjellige samlingene, med unntak av nr. 34 og 36-40. Mannen i kollektivet hadde nesten alle disse og frem til og med nr. 40 blir vi introdusert for John Constantine`s døde tvilling. Så er det at Hellblazer går fra å ha blitt en politisk radikal (og hvor neohippipie livsstilen hadde fått altfor mye oppmerksomhet) serie med horror tilsnitt til aldri å bli den samme igjen. Dette var nemlig den andre serien av Garth Ennis kollektivmannen anbefalte. Ennis fikk ansvaret for serien i 1991, 21 år gammel. Han debuterte i 1989 som forfatter i Pat Mills` kortlivede blad Crisis. Her hadde han skrevet Troubled Souls og True Faith og hvor han i begge disse seriene stilte seg en smule kritisk til det religiøse, her representert ved kristendommen. Etter dette startet han å skrive Judge Dredd historier for 2000 A.D. Så denne protestantiske guttungen var ingen novise når han overtok Hellblazer. Det første han gjør med serien er derimot å gi John Constantine uhelbredelig lungekreft. Noe som ikke kan sies å være den vanligste tingen å gjøre når en overtar en serie. Constantine bestemmer seg for å ta avskjed med venner og bekjente og redder sin eldste venn ut av kontrakten den hadde m.h.t. salg av sjel til djevelen. I det hele tatt det å få djevelen til å drikke vievann er en prestasjon i seg selv. Han treffer Kit (jeg skrev om henne og det enkelstående heftet Heartland (Et grepa kvinnfolk) og fant ut i dagat det er i samlingen Hellblazer : Tainted Love) igjen og inngår sin egen avtale med, ikke djevelen denne gang, men The First of the Fallen. Dette etter først å ha søkt hjelp og fått avslag hos høyere makter, the snob a.k.a. erkeengelen Gabriel. Det kommer vel ikke som noen bombe at Constantine lurer helvetets makthavere og overlever. Selvfølgelig slik at det går ut over noen andre. Det å gi noen fingeren er i grunnen rimelig vulgært og gir bare et øyeblikks tilfredstillelse. Ikke slik når Constantine gjør det her. Denne historien utgjør de fem heftene 41-46, tegnet av Will Simpson (Vamps) og er samlet i Dangerous Habits. Etter denne maktdemonstrasjonen fra Ennis tar det en stund før historiene blir like bra, men det gjør de.

Marc, Mark og meg (2)

Hver for seg har både Marc og Mark en variert produksjon. Hempel laget humorserien Gregory utgitt på DC`s Piranha Press. En av Piranha`s suksesser og som han mottok flere priser for. Han er vel best kjent for å ha tegnet elleve av de tretten heftene i The Sandman : The Kindly Ones. Denne har jeg ennå ikke skrevet om, men den står som en av de aller beste historiene i fortellingen om The Sandman. Hvor Gaiman samler alle løse tråder og forbereder leseren på en ikke helt ventet slutt. Hempel`s tegnestil skiller seg ut fra de fleste andre tegnerne av The Sandman med sin mer tegnefilmaktige stil. I 1996 begynte han å gi ut serien Tug & Buster på sitt eget forlag Art & Soul Comics. Det kom i alt syv hefter. En serie ikke helt ulik Frode Øverlis Pondus. Forskjellen her er at Pondus er den ultrakule og Jokke en hyperaktiv wannabe. I 2003 mottok han gode kritikker for sin humorantologi The Naked Brain. Han har illustrert historier i flere andre av Vertigo`s titler, bl.a. Lucifer og The Dreaming. Tidlig i karrieren fikk han publisert flere kortere historier i både Heavy Metal Magazine og Marvel`s Epic Illustrated. Jeg ble gledelig overrasket når jeg så at jeg hadde flere av disse. Foruten dette har han jobbet for en rekke andre forlag og er for tiden en av Mad Magazine`s bidragsytere.Mark Wheatley startet i 1978 Insight Studios og som siden har knyttet til seg en rekke andre serieskapere (bl.a. Hempel og Frank Cho). Han har siden rukket å gjøre en rekke forskjellige ting. Han har jobbet for TV, laget Tarzan serier for bl.a. Semic Forlag, drevet egen forlagsvirksomhet, tegnet og skrevet serien om Johnny Quest i perioden 1986-88 og sammen med bl.a. Martin Gross laget han konspirasjonsserien, Dr. Cyborg, som får Oliver Stone til å fremstå som objektiv.

Det som så ut til å bli Wheatley`s viktigste serie var radical Dreamer. Først utgitt på det knøttlille Blackball Comics (1994) i et mer enn pussig format. 8 sider brett sammen til et firesiders hefte. Det var ikke alltid like enkelt å lese det. Blackball forsvant og Wheatley fortsatte serien på sitt eget forlag, Mark`s Giant Economy Comics, og denne gangen i svarthvitt og et vanlig format. Radical Dreamer er en cyberpunk historie om virtuell virkelighet og bevissthet (den menneskelige ånd/sjel) på et internett x nesten uendelig. Wheatley hadde massevis å si og det ga seg utslag i en serie hvor ordene mer og mer kvalte tegningene. Det kom seks hefter av den, foruten de på Blackball, og så ble det ikke noe mer. Noe som i grunnen var ganske synd fordi den hadde potensiale til å bli noe mye, mye mer. En ting den virkelig manglet var en god redaktør. Siden har Wheatley holdt på med en rekke tegneserieprosjekter, men disse har dessverre godt meg hus forbi. Noen av disse er : Hammer of the Gods (2001) sammen med Michael Avon Oeming og Frankenstein Mobster (2003). For en bedre oversikt :

http://insightstudiosgroup.com/

Marc, Mark og meg (1)

Første gangen jeg traff på parhestene Marc Hempel og Mark Wheatley var når jeg kom over den tolv hefters maxi-serien Mars utgitt på First Comics i 1984-5. På den tiden var det for et varp å regne, tidlig nittitall, og finne en komplett serie brukt. Siden viste det seg at denne serien var noe forlaget hadde mest av på lager når de gikk konkurs i 1991. Og det har siden ikke vært spesielt vanskelig å få tak i hele denne serien. Det er lenge siden jeg har lest Mars. Det er en science fiction serie med en ung pike i hovedrollen, men det var vel helst tegningene som gjorde størst inntrykk. Dette var ikke første gangen Hempel og Wheatley hadde samarbeidet. I 1983 hadde de sammen tegnet fire historier i serien Be an Interplanetary Spy og igjen var skrevet av Seth McEvoy. Neste gang jeg kom over dem var den fire hefters miniserien Breathtaker og den ble utgitt i 1994 på Vertigo. Igjen med en ung kvinne i hovedrollen, som etter hemmelige statlige forsøk er blitt avhengig av å finne sitt livs kjærlighet. Hun mangler ikke mulige kandidater, menn blir dødelig forelsket i henne, og etter å ha elsket henne en stund dør de i bokstavelig forstand. Hovedpersonen, Chase Darrow, har det handicapet at hun livnærer seg på sine elskeres livskraft, men ingen gjør det ufrivillig og belønningen for alle er kjærlighet og en lykksalig død. Det høres ut som en vri på Draculamyten og det faktum at Love Kills. Og allikevel er Darrow ikke for et menneskelig rovdyr å regne, snarere tvert imot. Hun er mer enn motvillig når det kommer til denne ordningen, mens mennene lar seg eldes i kjærlighetens navn. Når en av de etterlatte tar kontakt med denne jordens eneste superhelt tar det hele en ny vending. Denne kaller seg The Man og har vel ikke like mange positive sider som for eksempel Supermann. Siden dette ikke er en kronologisk eller komplett gjennomgang av disse to tegneserieskaperne produksjon er tredje gangen jeg finner en serie av disse to den fire hefters Blood of the Innocent. Utgitt på Apple Comics i 1986. Apple Comics overtok forøvrig alle titlene til Wendy og Richard Pini`s Warp Graphics utenom ElfQuest på denne tiden. Som en kan se av coveret over var dette også forsøk på å gjøre noe helt nytt. Nemlig å gi ut ukentlige seriehefter. Det slo ikke helt an. Blood of Dracula var en videreføring av Bram Stoker`s fortelling om Vlad the Impaler fra Transylvania. Her befinner han seg i London og Whitechapel på samme tid hvor et annet monster, Jack the Ripper, går amok. Året er 1888. En av de vanligste hovedmistenkte til å ha vært Jack, prins Albert (ikke Victorias ektemann, men barnebarnet), er også med og er allting annet enn psykisk i vater. Konfrontasjonen mellom Dracula og Jack the Ripper er uungåelig, men utfallet uklart. Her var det Wheatley og Rickey Shanklin som hadde skrevet historien og Hempel/Wheatley som illustrerte. Det var for øvrig slik at Wheatley skrev deres felles serier og begge tegnet. Neste gang noen av seriene de har gjort hver for seg.
http://www.insightstudiosgroup.com/

Den aller siste listen over nyinnkjøpte tegneserier

Jeg vet at forrige var ment å være den siste av disse listene, men det ville fremdeles vært den trettende (tvangstanke light). En annen ting er at etter en nesten total innkjøpsstopp siden sommeren har det bare plutselig dukket opp så mye bra. Også er det selvfølgelig en anledning for meg å skryte av hvor god smak jeg har som ansvarlig for bestillingene av disse (med god hjelp av Tronsmos nyhetsbrev). En siste ting er at jeg har ikke rukket å få lest flesteparten av disse.
Først ut er Bryan Lee O`Malley`s Scott Pilgrim 1-5 og utgitt på det lille forlaget Oni Press. Forlaget ble startet i 1997 av daværende Dark Horse redaktør Bob Schreck. Schreck gikk siden videre og fikk ansvaret for alle Batman titlene hos DC; for igjen å få sparken tidlig i år, som del av en merkelig nedbemanning hos forlaget. Biblioteket har andre titler fra Oni, for eksempel : Greg Rucka`s Queen & Country, Judd Winick`s The Adventures of Barry Ween og Brian Wood og Ryan Kelly`s Local. Serien Scott Pilgrim er i ferd med å bli filmatisert og kommer på kino 2010 under navnet Scott Pilgrim versus the World. Scott Pilgrim i serien er en canadisk mann i tyveårene med et ikke altfor anstrengt forhold til hverdagens mange traurige konvensjoner og spiller også bass i et band. Når han møter sin nye drømmedame må han påta seg oppgaven med å nedkjempe alle hennes onde ekser. Og her starter moroa.
Brian Wood / Ryan Kelly :
Northlanders : The Cross + The Hammer.
Andre samling av Brian Wood`s glimrende og annerledes serie fra vikingtiden. Bind 1 står omtalt et eller annet sted i bloggen.
Hannah Berry : Britten and Brülightly Kvinnelig britisk tegneserieskaper og helt ukjent for meg. Inspirert av de fransk/belgiske seriene og spesielt Nicholas De Crecy (Glacial Period og omtalt i bloggen). En mørk og stemningsfull tegneserie film noir historie. Om den private (etter)forskeren Fernandez Britten og det mystiske dødsfallet til Berni Kudos.

Mariko Tamaki / Jillian Tamaki : Skim
Prisbelønt canadisk grafisk roman debut. Tegnet og skrevet av kusinene Jillian og Mariko Tamaki. En oppveksthistorie og opprinnelig ment som en goth Lolita historie. Hovedpersonen er 16 år gamle Kimberley Keiko Cameron aka Skim. En japansk/canadisk skoleelev med sans for wicca og Goth.
Akira Hiramoto : Me and the Devil Blues : Strange Fruit
Bind 2 av Hiramotos annerledes biografi om blueslegenden Robert Johnson, med undertittelen The Unreal Life of Robert Johnson. En mangaserie om en amerikansk blueslegende er ikke vanlig og historien er både glimrende fortalt og illustrert.
Ikke en tegneserie,men hysterisk morsom : The Truth About Chuck Norris. 400 Facts About the World`s Greatest Human av Ian Spector. Sitat : Chuck Norris exists only because he kicked a man so hard that he flew back in time and married his mother. To bøker av Nick Bertozzi (Jason Lutes, Houdini : The Handcuff King) The Masochists og The Salon. Disse to er noe av det første jeg skal lese og dermed skrive et innlegg om dem ganske kjapt.
Alan Moore / Kevin O`Neill : The League of Extraordinary Gentlemen : Century : 1910.
Første del av 216 sidene som til slutt vil utgjøre volum 3 og Moore har gått fra America`s Best Comics til det uavhengige Top Shelf Productions. Denne gangen er Halley`s komet innom.
DeMatteis, Giffen / Maguire, Gordon :
Justice League International vol. 1.
Første samling i en av de morsomste og beste superheltserier noensinne.
Burne Hogarth : Dynamic Light and Shade. Lærebok i tegning av en de største tegnerne gjennom tidene. Biblioteket har bestilt flere i samme serie.
C. Tyler :
You`ll Never Know. A Graphic Memoir. Book One : A Good and Decent Man
Første bind i C. Tyler`s forsøk på å gjenfortelle farens opplevelser under 2. Verdenskrig. Malt med vannfarger og allerede høstet strålende kritikker.
Hvis det er en tegneserieskaper en skal vise til som har visket ut grensen mellom tegneserier og kunst vil veldig mange nevne italienske Lorenzo Mattotti (f. 1954). Selv har jeg bare lest Bål som kom på dansk i 1987. At det er kunst er jeg helt enig i. Uendelig vakre bilder og til tider truende, men rimelig kjedelig som tegneserier å regne. Biblioteket har fått Mattotti og Jerry Kramskys adapsjon Robert Louis Stevenson boken Dr Jekyll and Mr Hyde og illustrasjonene er fantastiske.
Til slutt bare nevne at biblioteket har fått bind 6 i Francois Bourgeons Vindens Passasjerer : Barn av Kaimantræet. Syvende og avsluttende bind kommer ca. februar 2010.

Hvis en reisende var.. (1)

Mark Twain skrev i sin tid boken Prinsen og Tiggergutten (først utgitt 1881). Francois Bourgeon brukte den samme problemstillingen når han startet en av tidenes beste albumserier, Vindens Passasjerer eller Les Passagers du vent på originalspråket. Første bindet i denne serien Piken i Akterhytten kom ut i 1980. Åpningsscenen er to små piker som leker. Den ene av adelsfamilie (Isa/Isabella) og hennes lekekamerat hentet opp fra de lavere klassene. Sommeren tar slutt og det blir bestemt at disse skal skilles. Da inntreffer misforståelsen. Barna bytter klær og plebeierbarnet blir ført tilbake til familiens gods. Hun med det blåeste blodet i årene havner i et veldig oppdragende kloster. Så går det 10 år og de blir gjenforent. Nestennonnen blir da sin tidligere lekekamerats selskapsdame. Siden begge deler denne hemmeligheten er forholdet dem imellom komplekst, både sosialt og seksuelt. Den tidligere klosterfangen, Isa, får overtalt sin tidligere og nåværende lekekamerat til igjen å overbevise Isas eldre bror, marineoffiseren, til å ta dem med som blindpassasjerer på dennes tokt til koloniene. Dette skjer på de første sidene i denne enestående serien. Historien videre er at båtsmannslærlingen Hoel oppdager Isa om bord, der hun utgir seg for en av mannskapet. De innleder et forhold og Isa forteller Hoel sin livshistorie og forklarer videre hva som gjenstår for å rette opp i alle disse feila frå i går. Siden de er om bord på et fransk krigsskip og det er 1760-årene og det er en pågående krig med arvefienden England, er det ikke videre heldig, når de nærmer seg de franske besittelsene i Karibien, å møte ikke et, men to britiske krigsskip. Både Isa og Hoel overlever, men en av dem havner i engelsk fangenskap. Og her begynner album 2.
En ting som kjennetegner alle Bourgeons serier er at han alltid har veldig sterke kvinnelige hovedpersoner. Av disse er nok Isa den sterkeste, selvstendigste og mest frigjorte i forhold til den tiden hun lever i. Kanskje litt i overkant, men det får en si er kunstnerisk frihet. Utenom det gjorde Bourgeon alt riktig. Tegningene er fantastiske, tidskoloritten, det historiske og det enorme forarbeidet han hadde lagt ned for å kunne skildre livet om bord i et 1700-talls seilende krigsskip. Kort oppsummert : Sinnsykt imponerende !

Siste liste over nyinnkjøpte tegneserier

Siden de færreste har noen interesse av hva som blir kjøpt inn til Stavanger Bibliotek blir dette den siste listen over hva som er kommet (og det at dette ville vært den trettende og det betyr jo ulykke ?).
Først ut er Grant Morrison og Frank Quietely`s andre og avsluttende samling av den geniale tolv hefters All-Star Superman. Jeg holder på å lese denne nå og skal skrive mer om den senere. Jeg har vel nevnt at jeg har litt sansen for Grant Morrison tidligere og All-Star Superman er noe av det beste han har gjort på lenge.Jubileumsboken til Karine Haaland har også meldt sin ankomst og jeg mener alvorlig at hun er den eneste norske stripetegneren som ennå er morsom, med et mulig unntak når det kommer til Zofies verden. En ny samling av to andre favoritter er J.M. DeMatteis og Jon J Muth`s (Kent Williams og George Pratt illustrerte også noen hefter) komplette samling av Moonshadow. Seriens tolv hefter er utgitt både på Marvel Comics i perioden 1985-87 og senere på DC Comics i 1994-5. Historien om hun som ble bortført av romvesener i 1968 og siden fødte sønnen Moonshadow og hvor han i en alder av 120 år ser tilbake på sitt begivenhetsrike liv. Nok en serie jeg skal skrive mer om.

Så er det to samlinger illustrert av Alex Ross. Marvels, med forfatteren Kurt Busiek, har jeg skrevet om tidligere. Den andre er skrevet av Mark Waid, utgitt på DC i fire Prestige Format hefter i 1994 og malt av Ross. Handlingen er lagt noen år inn i fremtiden og verden oversvømmes av mer eller mindre seriøse superhelter. Verden trues av den nye superskurken Magog og de gode, gamle superheltene står splittet. Dette er begynnelsen på noe som kunne blitt rimelig fenomenalt, men som ender opp med å bli sånn midt på treet. Før eller siden vil jeg vel skrive et innlegg om denne serien også. En av de store amerikanske krigsseriene jeg ikke har nevnt, jeg har vel egentlig ikke nevnt så mange, er Warren Comic`s Blazing Combat, utgitt i 1965-66 i fire 64 siders hefter. Biblioteket har nå fått samlingen Blazing Combat hvor disse er samlet. Det er i alt 29 historier og alle er skrevet av tegneserielegenden Archie Goodwin (1937-98). Det som kunne krype og gå av talentfulle tegnere på denne tiden tegnet disse historiene. Eksempler er : Wally Wood, Alex Toth, Frank Frazetta og Al Williamson. I samme tradisjon som E.C.`s tegneserier fra femtitallet fokuserer disse historiene på krigens virkelighet og forsøker på ingen måte å glorifisere den uhyrligheten krig egentlig er. I forkant av anti-krig bevegelsen i USA og som dermed kanskje forklarer tittelens korte levetid. En serie helt klart verdt et eget innlegg. Til sist : Nummer 300 av Comics Journal kom hit til biblioteket for noen dager siden, og det vanligvis velfylte bladet, er denne gangen fylt til randen med artikler, intervjuer, anmeldelser og samtaler tegneserieskapere imellom. Vel verdt å få med seg.( historien under ble utgitt på norsk i bladet James Bond på sent 80-tall)

Forut for tid og rom ? (2)

Det er tredje dagen med sammenhengende regnvær og supplerende sterk vind. En kan vel si at jeg har vært mindre værsyk. Ikke at det skal hindre meg i krote noe ned. Problemet er bare hva ? Så kom det over meg at jeg kunne fortsette et innlegg fra 16.03. i år og slik ble det. Det sluttet med at jeg var kommet frem til album nr. 10 i serien om Linda og Valentin.
Album nr. 11 er Spøgelset fra Inverloch. Her gjenforenes Linda og Valentin på et gods i Skotland, hvor godsherren stod på Galaxity`s lønningsliste. Galaxity er fremdeles tapt et sted inn i fremtiden og Valentins sjef har på mystisk vis klart å komme seg hit. Valentin har bortført romvesenet Ralph, hvis navigasjonsevne er galaksens beste. Informasjonshandlerne Shingouzerne er der og Hr Albert. Sistnevnte har oppsporet tre mystiske skip og hvor et av disse har kontakter med den fjerntliggende planeten Hypsis, hvis plassering i verdensrommet er et mysterium.. Hypsis ledere er igjen er mistenkt for å stå bak Galaxitys utradering. Historien fortsetter i album nr. 12, Tordenkilen fra Hypsis.

Dramatis personæ fra forrige album går om bord i en av Hennes majestets marinefartøyer og tar opp jakten på agentene fra Hypsis. Sjelden har en sett et mer praktfullt romskip når det tremastede seilskipet (under dekke av å være et albansk skoleskip) vender kursen mot Hypsis. Ved hjelp av Ralph klarer våre helter følge etter. Vel fremme treffer de jordens virkelige herskere. Lik en hellig treenighet og samtidig et forretningskonsortium består de av mafiabossen, hippiesønnen og en skranglete robot med alvorlige konstruksjonsproblemer. Grunnet manglende inntjening fra deres jordiske investeringer og mulig frykt for Galaxitys eventuelle innflytelse på en fremtidig galakse har dette triumviratet besluttet å begrense skadene og kvitte seg med den fremtidige jorden. Hva dette innebærer for Linda og Valentin får en vite i de resterende albumene.
Christin og Mezieres hadde tenkt at dette skulle være siste album i serien om Linda og Valentin. Heldigvis fant de en grunn til å ombestemme seg. I stedet blir serien avsluttet med album 21, Tidsåbneren, som skal komme februar 2010 på Forlaget Cobolt. Det en kan se av forandringer i serien er at, istedenfor de tidlige enkeltstående albumene, har en nå en sammenhengende historie. Mezieres tegnestil har blitt mye mer realistisk og samtidig har streken blitt mer skisseaktig. I mine øyne en klar forbedring. Allikevel må det sies at dette var de albumene hvor serien var på sitt aller beste. De neste 8 albumene er ikke vesentlig dårligere, det er bare det at tegneserieskaperne legger mer vekt på det humoristiske og kanskje satser mer på et yngre publikum. Lik George Lucas med sine Star Wars episoder 1-3, men langt fra med et så usselt resultat. En gjennomgang av disse siste albumene kommer en gang om ikke så altfor lenge.