Jeg var et heldig barn og derfor hadde jeg mange hull i tennene. Hver og et av disse ble fylt med amalgam og amalgam , så vidt jeg vet, inneholder kvikksølv. Kvikksølv igjen gjør underverker for hukommelsen og alle mine 
amalgamfyllinger har nå løsnet. Så hvilken konklusjon kan jeg trekke av det ? Det får så være. Det som er blitt litt irriterende er at jeg husker ikke alle tegneseriene jeg har lest, like godt. Et eksempel på det er Igort s ( Igor Tuveri og født i Cagliari i 1958) hardkokte grafiske roman 5 is the Perfect Number. Dette er en fortelling lagt til Napoli og hvor mafiaen, hevn og kjærlighet er blant de sentrale temaene. Hovedpersonen i serien er den pensjonerte gangsteren Peppi. Han gir sin sønn Nino, en fotsoldat i mafiaen, en ny pistol i presang. Kort tid senere blir Nino funnet drept og farens gave ligger ved siden av ham og har aldri blitt brukt. Peppi starter da jakten på sønnens morder og får store problemer med bare det å holde seg i live. Han blir gjenforent med en kvinne som har brukt de siste tyve årene med å vente på ham. Og han blir nødt til å brenne alle broer til fortiden. En klassisk noir-historie.
Serien er laget i svarthvitt og med en gjennomgående gråtone som en ekstra effekt. Tegningene går fra å være helt enkle streker til det mer impresjonistiske, ikke ulik tegnestilen til den geniale argentinske tegneren Jose Munoz ( Joe`s Bar og serien om Alack Sinner, begge i samarbeid med forfatteren Carlos Sampayo ). Igort har rukket å utgi en rekke serier siden debuten i 1980 og har også startet flere egne forlag. En annen serie biblioteket har med han er Baobab, som utgis I Fantagraphics Books`serie Ignatz. Igort er også redaktør for denne serien. Baobab består av to historier. Den første er om en ung japansk gutt på slutten 1800-tallet og den andre en historie om en avistegner på en liten øy i karibien. Også her bruker Igort forskjellige tegnestiler og dette gjør de to historiene enda mer forskjellige.
amalgamfyllinger har nå løsnet. Så hvilken konklusjon kan jeg trekke av det ? Det får så være. Det som er blitt litt irriterende er at jeg husker ikke alle tegneseriene jeg har lest, like godt. Et eksempel på det er Igort s ( Igor Tuveri og født i Cagliari i 1958) hardkokte grafiske roman 5 is the Perfect Number. Dette er en fortelling lagt til Napoli og hvor mafiaen, hevn og kjærlighet er blant de sentrale temaene. Hovedpersonen i serien er den pensjonerte gangsteren Peppi. Han gir sin sønn Nino, en fotsoldat i mafiaen, en ny pistol i presang. Kort tid senere blir Nino funnet drept og farens gave ligger ved siden av ham og har aldri blitt brukt. Peppi starter da jakten på sønnens morder og får store problemer med bare det å holde seg i live. Han blir gjenforent med en kvinne som har brukt de siste tyve årene med å vente på ham. Og han blir nødt til å brenne alle broer til fortiden. En klassisk noir-historie.
Serien er laget i svarthvitt og med en gjennomgående gråtone som en ekstra effekt. Tegningene går fra å være helt enkle streker til det mer impresjonistiske, ikke ulik tegnestilen til den geniale argentinske tegneren Jose Munoz ( Joe`s Bar og serien om Alack Sinner, begge i samarbeid med forfatteren Carlos Sampayo ). Igort har rukket å utgi en rekke serier siden debuten i 1980 og har også startet flere egne forlag. En annen serie biblioteket har med han er Baobab, som utgis I Fantagraphics Books`serie Ignatz. Igort er også redaktør for denne serien. Baobab består av to historier. Den første er om en ung japansk gutt på slutten 1800-tallet og den andre en historie om en avistegner på en liten øy i karibien. Også her bruker Igort forskjellige tegnestiler og dette gjør de to historiene enda mer forskjellige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar