Hvis en kan se for seg New York tidlig i femtiårene. Klesmoten , bilene, billboardene, bygningene og nedover gaten stiger vår hardkokte helt frem. I lang frakk og røykende dagens / nattens ørtende sigarett. 
Hvis du ser dette og bytter ut alle menneskene med dyreskikkelser så har du utgangspunktet for serien Blacksad. Den er skrevet av Juan Díaz Canales og tegnet av Juanjo Guarnido, begge spanjoler. Spania er for øvrig et stort tegneserieland. På seksti- og syttitall produserte de store mengder av tegneserier for forlag i andre land, ypperlig beskrevet i Carlos Gimenez sine to album De Professionelle 1 og 2, og landet har også fostret en rekke store seriekapere. Som vanlig kan jeg snakke mer om det siden.
Vår privatdetektiv helt heter Blacksad og er en storvokst, svart panter. Han nærmeste bekjente er politimann og bebrillet Schæfer også videre. Dette kan virke som et corny utgangspunkt, men fakta er at tegneserieskaperne klarer å gjenskape det beste fra den hardkokte kriminallitteraturen uten at det blir karikert. Ikke sånn at alt er like alvorlig hele tiden heller. De balanserer fjellstøtt på en tynn linje mellom alvor og humor.
I 2006 ga forlaget Egmont en innbundet bok med de tre historiene som til da var laget om Blacksad, noe jeg finner ganske modig. Å satse så mye penger på en serie som inntil da var helt ukjent i Norge. Det gjør oss lesere bare enda heldigere. I det første albumet etterforsker Blacksad mordet på en gammel flamme. I album nr. 2 blir han trukket inn en sak, hvor en organisasjon av hermelinere, og ledet av en isbjørn, propaganderer for hvit makt spiller en vesentlig rolle. Og til slutt handler det om fysikere, McCarthyisme og en gammel bekjent av Blacksad. Dette er tre glimrende album og jeg ble så glad når jeg leste dem. Inntil da helt ukjent for meg og så bra det var. Jeg har alltid hatt sansen for den hardkokte sjangeren representert ved bl.a. James M Cain, Dashiell Hammett og Raymond Chandler .
Hvis du ser dette og bytter ut alle menneskene med dyreskikkelser så har du utgangspunktet for serien Blacksad. Den er skrevet av Juan Díaz Canales og tegnet av Juanjo Guarnido, begge spanjoler. Spania er for øvrig et stort tegneserieland. På seksti- og syttitall produserte de store mengder av tegneserier for forlag i andre land, ypperlig beskrevet i Carlos Gimenez sine to album De Professionelle 1 og 2, og landet har også fostret en rekke store seriekapere. Som vanlig kan jeg snakke mer om det siden.Vår privatdetektiv helt heter Blacksad og er en storvokst, svart panter. Han nærmeste bekjente er politimann og bebrillet Schæfer også videre. Dette kan virke som et corny utgangspunkt, men fakta er at tegneserieskaperne klarer å gjenskape det beste fra den hardkokte kriminallitteraturen uten at det blir karikert. Ikke sånn at alt er like alvorlig hele tiden heller. De balanserer fjellstøtt på en tynn linje mellom alvor og humor.
I 2006 ga forlaget Egmont en innbundet bok med de tre historiene som til da var laget om Blacksad, noe jeg finner ganske modig. Å satse så mye penger på en serie som inntil da var helt ukjent i Norge. Det gjør oss lesere bare enda heldigere. I det første albumet etterforsker Blacksad mordet på en gammel flamme. I album nr. 2 blir han trukket inn en sak, hvor en organisasjon av hermelinere, og ledet av en isbjørn, propaganderer for hvit makt spiller en vesentlig rolle. Og til slutt handler det om fysikere, McCarthyisme og en gammel bekjent av Blacksad. Dette er tre glimrende album og jeg ble så glad når jeg leste dem. Inntil da helt ukjent for meg og så bra det var. Jeg har alltid hatt sansen for den hardkokte sjangeren representert ved bl.a. James M Cain, Dashiell Hammett og Raymond Chandler .
1 kommentar:
heisann! lurer da fælt på kor eg kan få tak i desse bøkene på norsk, eller da vist ikkje på engelsk, vet du det? :D
Legg inn en kommentar