torsdag 12. februar 2009

Manhwa. Mon hva det er ?

Jeg har aldri for vane å uttale meg om ting jeg ikke har greie på og hvis det muligens skjer er det bare en glipp (?). I dette innlegget skal jeg prøve å skrive om tegneserier fra Sør-Korea. Fellesbetegnelsen for disse er : Manhwa. Disse tegneseriene har mye til felles med den japanske mangaen, men i koreanske serier er det bare øyne og ansikt som blir overdrevent tegnet og resten av kroppen er realistisk avbildet. De blir også tegnet med mer asiatiske trekk enn de mer europifiserte figurene i mangaen. En grei måte å gjenkjenne de koreanske seriene er at forfatter og tegner veldig ofte har doble etternavn med bindestrek. Manhwa leses også på den vestlige måten fra venstre mot høyre. Det som har vært det store hinderet for at Manhwaen skal slå igjennom i vesten er de, ennå, store kulturforskjellene.

Og her kommer grunnen til dette spede forsøket på å fortelle om Manhwa. I Seyeong O`s Buja`s Diary får en innsyn i koreansk hverdagsliv og også tidligere historie. I disse 13 fortellingene hvor O forteller observant om de mest dagligdagse ting. Fra landsbygda og storbylivets mange trivialiteter og vanskeligheter. Han tar også opp de store problemene med delingen av landet i nord og sør. Et poeng i en av historiene er at navnet Buja betyr rik på koreansk. Fortellerstilen er nedtonet og tegningene kan gi assosiasjoner til tegneren av Lone Wolf and Cub, Goseki Kojima. Mange av fortellingene spiller på leserens følelser og det gjør det vanskelig å forklare hvorfor denne serien er så bra, men det er den. Jeg har sagt det mange ganger før, men det finnes ikke noe kjekkere enn å lese en tegneserie av en helt ukjent tegneserieskaper og bli så positivt overrasket , som jeg ble når jeg leste denne serien. Jeg har dessverre ikke maktet å finne noe informasjon om Seyeong O, men det er et informativt etterord i Buja`s Diary hvor Han Chang-Wan (?) skriver om Seyeong O og estetiske verdier i koreanske tegneserieromaner. Dette er en serie en ikke kan gå glipp av. Biblioteket har bare noen få andre titler av koreanske serier, ennå.

2 kommentarer:

Magnus og Mathilda sa...

Hoho. Jeg kan leve på første setning i innlegget ditt ganske lenge, kjenner jeg:-)

l.g. sa...

Hvis ikke dette viser selvinnsikt (eller manglende sådan) så vet ikke jeg !