Chester Brown er en canadisk tegneserieskaper det har gått gjetord om. Yummu fur og andre serier har blitt hausset opp i skyene. Jeg forholder meg alltid litt skeptisk til denne typen av serier, fordi jeg er ikke smart nok til å forstå dem. Og på grunn av det liker jeg dem veldig sjeldent. Nå har det seg slik at jeg at jeg har lest min første Chester Brown serie. Den heter The Playboy og den er ikke om hvor flink han er til å håndtere det annet kjønn. 
Snarere er det en pinlig ærlig og selvbiografisk historie om hans forhold til Hugh Hefner`s publikasjon. Og dette vekker minner for de av oss som har følt oss tvunget til å kjøpe blader med bilder av kvinner som var rimelig godt betalt for å være situasjonsmessige nudister. Hvor skremmende var det ikke å stå i Narvesen kiosken og prøve å kjøpe et blad med en naken kvinne på forsiden. Chester Brown insisterer på å være hakket ærligere. Han forteller om fra første gangen og helt frem til våre dager. Hvordan synd og skam rir ham og allikevel vender han tilbake til dette bladet. Etter noen år begynner han til og med lese artiklene. Det er en til tider fornøyelig og litt sår fortelling. Chester Brown den eldre er historiens forteller og er tegnet som en krysning mellom en engel og Tingeling.
Til slutt litt mer om Chester Brown. Han er født i Canada i 1960 og gjorde sin profesjonelle debut med Yummy Fur på Vortex Comics (gjett om disse eksisterer ennå ?) i 1989. Ved siden av den selvbiografiske The Playboy har han også laget I never liked you og My mother was a schizophrenic. Han har også laget den biografiske serien Luis Riel om den canadiske mestis- og opprørslederen på 1800-tallet. Andre viktige serier er Ed the Happy Clown og Underwater. The Playboy var så bra at jeg skal i hvertfall lese mer av denne Chester Brown.
Snarere er det en pinlig ærlig og selvbiografisk historie om hans forhold til Hugh Hefner`s publikasjon. Og dette vekker minner for de av oss som har følt oss tvunget til å kjøpe blader med bilder av kvinner som var rimelig godt betalt for å være situasjonsmessige nudister. Hvor skremmende var det ikke å stå i Narvesen kiosken og prøve å kjøpe et blad med en naken kvinne på forsiden. Chester Brown insisterer på å være hakket ærligere. Han forteller om fra første gangen og helt frem til våre dager. Hvordan synd og skam rir ham og allikevel vender han tilbake til dette bladet. Etter noen år begynner han til og med lese artiklene. Det er en til tider fornøyelig og litt sår fortelling. Chester Brown den eldre er historiens forteller og er tegnet som en krysning mellom en engel og Tingeling.Til slutt litt mer om Chester Brown. Han er født i Canada i 1960 og gjorde sin profesjonelle debut med Yummy Fur på Vortex Comics (gjett om disse eksisterer ennå ?) i 1989. Ved siden av den selvbiografiske The Playboy har han også laget I never liked you og My mother was a schizophrenic. Han har også laget den biografiske serien Luis Riel om den canadiske mestis- og opprørslederen på 1800-tallet. Andre viktige serier er Ed the Happy Clown og Underwater. The Playboy var så bra at jeg skal i hvertfall lese mer av denne Chester Brown.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar